Hvor mye matavfall har du kastet de siste dagene? Verdens miljødag markeres 5.juni, og vi setter søkelyset på haldensernes bruk – og kast av matavfall. I gjennomsnitt kaster vi 40 kg matavfall hver i året.
Verdens miljødag er i regi av FN, og har vært markert hvert år siden 1972. I Halden har alle søppelkasser med sortering, matavfall på ene siden og restavfall på andre siden. Koordinator for Renovasjon i Halden Kommune, Kåre Edvardsen, mener at kasting av matavfall er det største problemet vi har i miljøsammenheng.
– Tenk på hvor mye ressurser som ligger bak maten som kastes, for eksempel et brød. Hele prosessen med å lage brødet gjennom dyrking av korn og maling av mel, selve bakeprosessen, transport og emballasje, det koster samfunnet mye, og allikevel bare kaster man det uten å blunke, sier han.
Tidligere var det Åsekjær Komposteringsanlegg som hadde ansvaret for matavfallet fra haldensernes søppeldunker, men nå blir matavfallet sendt til Sverige. Det er omtrent 800 tonn med matavfall fra haldenserne som sendes over grensen.
– Det er en todelt forklaring på det. Det ene er at Åsekjær ikke har konsesjon lenger, det andre er at anlegget i Vänersborg vant anbudsrunden, forteller Edvardsen.
Han har en sterk oppfordring til haldenserne om å bli enda mer miljøbevisste, og tenke seg om to ganger før de kaster matavfall.
– Det hadde vært flott om flere hadde brukt hjemmekomposteringsdunker, men i første omgang er det selvfølgelig enda bedre om man ikke kjøper mer mat enn det man faktisk har bruk for.
På Rema 1000 Brødløs forteller Butikksjef Marit Olsen at de har fokus på miljø, gjenvinning og gjenbruk. Med et stort vareutvalg er det fort gjort at noe går ut på dato i ny og ne, eller at frukt og grønnsaker blir dårlig.
– Vi priser ned varer som er i ferd med å gå ut på dato, det er bedre for både oss og miljøet at det blir solgt til en rimeligere pris enn at det blir kastet, forteller hun. I likhet med flere andre butikker i byen har de en avtale med veldedige organisasjoner om at de kan hente mat som har gått ut på dato.
– Brødet vi ikke får solgt blir hentet av produsenten igjen. Andre typer lignende varer vi har som har gått ut på dato sendes videre til en bonde vi har avtale med som bruker det til dyrefor, det syns vi er en flott ordning, sier butikksjefen.
Hun viser også frem en av pakkene fra kjøledisken med kjøttdeig. På pakken er det montert et måleinstrument som viser holdbarheten på innholdet.
– Håpet er at folk ikke bare forholder seg til holdbarhetsdatoen, men også ser på instrumentet og bruker lukt – og smakssansen sin, avslutter hun og oppfordrer alle til å tenke miljøbevisst når de handler.
Kommentarer