Bilder fra Halden og verden

– Mitt første kamera hadde absolutt ingen automatikk, men måtte stilles inn, så jeg måtte lære meg fotografering helt fra bunnen, om eksponering, blender og lukker. Autofokus fikk jeg først da jeg gikk over til digitale kameraer. Å ha en grunnleggende forståelse om hvordan et foto blir til og hvordan kameraet fungerer, er viktig, mener Hans Petter Wille. – Nå, med dagens avanserte, automatiske kameraer, kan man ta bra bilder uten å kunne så mye om dette. Men forhåpentligvis vil det være slik at det er blikket, sansen for det gode bilde og fotokunnskapen til fotografen, som fremdeles vil skape de mest spennende bildene.

En allsidig fotograf

I løpet av 60 år som ivrig hobbyfotograf, har Hans Petter Wille fotografert innen de fleste sjangere og har utviklet en variert fotosmak.

– Natur- og miljøbilder har alltid fascinert meg, helt siden barndommens fotoutflukter i Schultzedalen. Det var også ute i naturen, sammen med min gode venn Jørn Bøhmer Olsen for over 30 år siden, at jeg fullt ut lærte å bruke mitt analoge speilreflekskamera; hvordan man kan tilføre bildet en bevisst kreativ dimensjon bare ved å variere kamerainnstillingen, brennvidden, eksponeringen og dybdeskarpheten f. eks. Den gangen måtte alt klaffe i det øyeblikket man trykket på utløseren. Lysbildene kunne ikke bearbeides etterpå slik som vi kan med de digitale bildefiler i Photoshop i dag. Men fremdeles er det viktig å vite hva man gjør i selve opptaket, mener Hans Petter.

– Midt på 1980-tallet hadde jeg et prosjekt i samarbeid med Redd Barna om Barns hverdag i ulike land. Dette førte meg til Thailand, Kenya, Guatemala, Sri Lanka og Zimbabwe. En drøm for en som ville ta bilder, og siden da har jeg nok hatt mest fokus på mennesker og miljø, sier han.

Etter nær 45 år som lærerutdanner er han nå pensjonist, men er aktiv med et lite fotofirma og som frilansfotograf i Halden Arbeiderblad.

Ingen studiofotograf

– Jeg er ikke noe flink til å ta regisserte bilder, heller ikke er jeg flink til å bruke blitz og fotolamper, erkjenner han. – Spontane situasjoner i tilgjengelig lys, er det jeg trives best med. I mangel av regi, må man være tålmodig og vente på at øyeblikket kommer. Og når det kommer, må man være rask for det forsvinner på et blunk og kommer aldri mer tilbake.

Fotografer som inspirerer

– W. Eugene Smith er for meg den største reportasjefotografen, sier Hans Petter Wille. Smiths bildereportasje om livet i en spansk landsby fra 1950 var banebrytende og hans reportasje fra fiskelandsbyen Minamata i Japan fra 1971-73 om konsekvensene av industriell kvikksølvforurensing i vannet, har gjort et uutslettelig inntrykk.

Steve McCurry er en annen av hans favoritter. – Jeg har veldig sans for hans bilder av folk og miljøer fra hele verden, særlig imponerende er McCurrys bruk av farger i bildene.

Til slutt vil han framheve VGs Bjørn Delebekk som sin favoritt blant sportsfotografene. – Han får alltid med ballen!

Hans Petter Willes bilder på årets utstilling

– Jeg håper mine bildevalg på utstillingen viser allsidighet og at jeg av og til har greid å fange gode øyeblikk.

Jeg stiller ut bilder fra et prosjekt jeg har gående om Halden-rock. Både Henning Kvitnes, Freddy Holm, Omar Østli, Dagfinn Strøm, Christian Sandaker, Trond Asker og Henning Skogh er med. I tillegg også noen bilder fra mine prosjekter med Redd Barna. Dessuten blir det også bilder av mennesker og miljøer fra nyere reiser samt natur og miljø fra mitt nærmiljø. Forhåpentligvis noe for enhver smak, sier Hans Petter Wille.

– Alle bildene er innrammet og har omtrent lik størrelse, 70 x 50 cm, sier han, og legger til: – Jeg har også lyst til å nevne at jeg har printet bildene selv. Etter mange år med dias og bilder på skjerm, er det veldig tilfredsstillende å kunne følge bildet helt fram til et ferdig produkt som kan holdes i hånda og eventuelt henges opp på veggen.

Alle bildene er rammet inn av Glenn Skibsted hos Oscar L. Hansen.