Dager i dur og i moll

«I dag har jeg det travelt, så nå må vi ta det ekstra med ro». Sitatet har dyrebilsjåføren hørt fra en gammel kollega. «Han har kjørt i mange år, og han har skjønt det» fortsetter sjåføren.

Den store hvite bilen er rygget på plass, og lemmen er åpnet bak. I en binge foran på bilen står griser, resten av bilen skal romme lammene våre. Vi har det ikke travelt i dag, har tid til litt småprat. Vi setter opp grinder som skal lede dyra inn på bilen. «Billetten» har ingen retur, alle skal inn på bilen. Det er første, og siste gang de er på kjøretur. Sjåføren er ca dobbelt så gammel som meg, en stor kar, kjeledress og bart, og rolig som skjæra på tunet. Småpraten går på det å behandle dyr riktig. Det er da sitatet kommer, de kloke ordene han fikk fra kollegaen sin. «Det hjelper ikke å kjefte, mase og stresse dyra. Da vil du ikke holde ut denne jobben særlig lenge» fortsetter han.

Dagen for levering av lam til slakt har kommet. Et høydepunkt på året, det er nå all jobben skal omsettes til hard valuta, i form av slakteoppgjør. Inntekter som skal dekke det vi har hatt av utgifter, og gi oss lønn for jobben vi har lagt ned. Men det er en dag med blandede følelser. «Ta med én og gå foran inn på bilen du», sier sjåføren. «De andre følger nok etter deg». Sinnsstemningen endrer seg, det er ikke til å komme fra at man blir litt mollstemt. Jeg går først, dyra følger etter. Og mens han rolig følger på bakerst går alle inn på bilen. Vi lukker grinda. Det hele har vel ikke tatt mer enn knappe to minutter, og alle står nå rolig inne på bilen.

Dyrebil

Dyretransporten kjører ut fra tunet på Nybøle gård. Dyra skal ut på sin første og eneste reise. Bonden står igjen i tunet med en rar følelse i magen.

Lammene ble født her på gården for snaut et halvt år siden. De ble født for å bli til mat. Vi synes vi har en meningsfull jobb, å produsere mat er en viktig oppgave. Vi er vant til slakting, både ved å gjøre det selv, eller det at dyrene blir sendt til slakteriet. Likevel er det ikke til å komme fra at man lar seg påvirke når de drar. Vi vet at dyra har hatt det godt mens de har vært her hos oss, og det er vel et godt tegn at man ikke kan sende fra seg dyra uten at det går innpå en. Jeg postet et innlegg på et nettverk for bønder på Facebook, og spurte om hvilke følelser andre bønder kjenner på når dyra drar. Samme dagen hadde innlegget fått over 100 «liker» og 25 personer kommenterte det. En blanding av unge og gamle, nye og erfarne, og både kvinnelige og mannlige bønder. Alle stemte i at ja, det er med blandede følelser man sender dyra fra seg. Noen mener at har du ikke disse følelsene skal du ikke drive med dyr, andre at dette er et tegn på å være en god bonde.

Responsen overrasket meg ikke, jeg vet at mange med oss er glade i dyra sine. Jeg tenker at en slik følelse eller ettertanke er et tegn på at vi har god dyrevelferd i Norge. Nå er det ikke slik at vi bønder går rundt å tuter og griner hver gang slaktebilen drar fra gården, men den følelsen man kjenner på kan illustreres med at man går i en bisettelse som egentlig ikke er trist. Kanskje er det en nabo, eller en du bare kjenner litt. Han har hatt et rikt liv, fikk bli gammel og var frisk til det siste. Men hans tid var kommet, og han har «rusla» som vi sier her. Det er jo egentlig ikke trist å gå i slike begravelser, men allikevel kjenner man at følelseslivet går over i moll, og man kjenner en litt underlig, kald stemning inni seg. Slik var min følelse når jeg ledet dyrene inn på bilen i forrige uke. Jeg tenker at ord som kan beskrive en slik følelse er ydmykhet og respekt.

Så går jo årshjulet videre da. Snart starter paringssesongen og grunnlaget for neste års slakting av lam legges. Nå er beitene tomme og stille, men til våren vil «nytt liv av daude gro». Og beitene blir igjen fylt med mekring fra små lam og lyden fra mors bjelle. Det er dager i dur.

Lamming

Årshjulet startes snart på nytt, og om 5 måneder fødes det igjen lam på Nybøle gård.

***

En gang i måneden vil Jon Stumberg skrive et innlegg på www.kandusi.no
Han driver Nybøle gård på Ør sammen med kona Nadja, og vil fortelle om livet som bonde og ytre mange spennende meninger.

Vil du se mer av hva de driver med, kan du like Nybøle gård på facebook.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Navn *

Kommentarer

kommentarer