Dinas dedikerte debut

Særegenhet er alltid en bonus, og Haldens egen multikunstner Dina Billington har absolutt sitt eget uttrykk som fint sveiper deg inn i artistens verden, og det skjer mye fint på dette jazz-albumet.

Åpningssporet «Byen vår» er Dinas skildring av å være en tuslende haldenser – en forelsket sådan, hvilket gir oss en deilig følelse av de hverdagslige ting byen vår har å by på. «Vi tusler bort på Siste Reis og tar en liten øl». Ja – mer enn gjerne! Bare så det er sagt; Dette er et gjennomført bra album. Dina har fin dreis på jazz-uttrykket, og fremstår troverdig og nedpå og er vokalt tiltrekkende. Sammen med Alexander Billington har Dina skrevet og arrangert en debut som nesten føles litt forsinket. Som i: har vi gått glipp av noe? Men det er ikke bare-bare å kaste seg ut i det med hele seg. Dette er Dinas historier. Og hun har fargelagt denne skiva på flere måter – en utstilling er gående på Rød, som forteller historiene med Dinas egen strek. Ikke verst.

Så må det også nevnes at teamet av musikere på denne plata gjør en formidabel jobb. Her har Ole Hermann Huth og Ole Morten bidratt med vakre strykere og trompetist Kevin Dean tilfører låtene masse. Videre er det også viktig å nevne Hermund Nygård på trommer/perkusjon, og Jens Fossum på kontrabass, Roger Fjeldet på tuba og ikke minst, Ove Alexander Billington på tangenter. På en produksjon som dette blir mye til i selve innspillingsprosessen, og det krever god forståelse for uttrykket og en god evne til å improvisere. Dette laget har klart denne oppgaven med glans.

HkOb7dcO9ySh1YYOT4IZd7YlPQFcZ-jmwenoef2UQQw,jyDpcJ3eupFFwSD_ntK6IwfWb3PX2oCLsBFrKk_Cw2A

Det er en god dynamikk på «Hun Som Drømmer». Det fungerer best på nedpå-låtene. Der er Dina fabelaktig. «Seraphine» er helt uimotståelig, med herlig Piaf-referanse og livsbejaelse. Vakkert gjengitt. «Skumring» gir oss også Dina på sitt beste. Ren nytelse. For ikke å snakke om «En Ballong Til Allah». Nydelig. Men et album trenger også litt lekenhet, og her byr Dina og gjengen på både sambatakter (Jeg er tilbake) og bossanova (Lykkelig).
Halden byr på et flott mangfold av artister, og det er så fint at vi har Dina Billington. Omstendelig, ordentlig og ekte. Dina har gjort jobben, og hun fortjener å bli hørt. Så hør.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Navn *

Kommentarer

kommentarer