Alle små og store som tok turen til Brygga Kultursal torsdag kveld fikk en rundreise i Astrid Lindgrens verden. Det norske blåseensemble sørget for at de minste sang med og klappet, mens de største husket barndommen med et stort smil.
Det er ingen enkel oppgave å skulle ta for seg Astrid Lindgrens store univers. Blåseensemblet med dirigent Geir Holm i spissen møtte mange forventningsfulle barn i salen. Solistene Malin Schavenius og Erik-Andre Hvidsten loset oss gjennom kvelden sammen med barn fra Villekulla barne- og ungdomsteater.
På slaget klokken seks fyltes scenen av barn som lekte og hoppet paradis. Stemningen var satt med hyggelig musikk og dans fra Schavenius og barna som raskt tok oss til Katthult og Emil.
Blant barna fra barne- og ungdomsteateret er det en gutt, Markus Rosså.
Han gjør Emil sin kjente sang fra «snickarboden». Han imponerte!
Emil i Lønneberget er en viktig skikkelse i Astrid Lindgrens verden, og det har både ensemble, solister og barna på scenen latt seg inspirere av. Inn på scenen kom Erik-Andre Hvidsten utkledt som en noe energisk og ivrig hest, mens han fremførte Bom-Sicka-Bom. Derfra gikk veien til Idas sommarvisa som ble fremført av tre jenter fra teatergruppen. Det er nærliggende å føle at man rusler rundt i gressgangene i Katthult.
En viktig del av Emils liv var Alfred. Hvidsten tolket Alfred på en fin og naturlig måte, med akkurat passe mengde av den roen vi husker Alfred hadde i bøkene og filmene. Før han startet på ”Fattig bonddreng” hadde han en klar beskjed til salen.
– Er det noen av barna her som bor på gård? Sett dere i så fall på fanget til pappa og la han synge denne sangen neste gang landbruksoppgjøret kommer.
Schavenius tok publikum en kort tur med til Rasmus på loffen, før hun lurte på om noen vet hvem Karlsson er. Barna i salen roper ivrig, men når det plutselig høres propellyd blir det så godt som helt stille. Ungenes hoder virret både hit og dit i håp om å få øye på Karlsson.
Inn på scenen kommer det etter hvert en Karlsson, med mye pondus og ingen propell. Han har en vanvittig energi og det tar ikke mange sekundene før alle klapper med på ”Världens Bästa Karlsson”.
To av jentene fra Villekulla gir oss et nærmere møte med Madicken og søsteren hennes Lisabeth. De fremfører det vakkert og med innlevelse, og blåseensemblet danner en flott ramme rundt visen.
Det er uvisst hvor mange fra den yngre garde som har noe forhold til Mio min Mio, men når Hvidsten entrer scenen og synger sangen med samme navn som boka så er det mange av de voksne som husker.
Ingen kan besøke Astrid Lindgrens verden uten å ta med Pippi, ei heller denne gangen.
Malin Schavenius gjør en fabelaktig opptreden som Pippi, med armer og ben alle veier, gullmynter som kastes ut i salen og nattasang for Herr Nilsson.
Den times lange forestillingen avsluttes med en energisk fremførelse av Sjörövar-Fabbe med både Schavenius, Hvidsten og alle barna i Villekulla. Det er trøkk fra ensemblet, og publikum både klapper og gynger med.
Siden dette allerede nok var godt over leggetid for mange av barna i salen, gjenstår det å se hvor lett det var å få dem til å sove etter et sluttnummer som tilsvarer en god mengde sukker.
Schavenius var strålende fornøyd etter forestillingen.
– Det var kjempegøy å få spille for publikum her i Halden, og supert å få opptre sammen med blåseensemblet. Publikum var veldig med og engasjerte, det er bra!
Etter forestillingen summet det av blide og fornøyde små og store, og det er grunn til å tro at de minste ønsket seg en historie om både Pippi og Emil på sengekanten i kveld.
Kommentarer