En fort time på Bryggerhuset

En time går fort når flinke forfattere prater om litteratur. I et dobbelt bokbad på Bryggerhuset torsdag kveld fikk vi lære litt mer om Vilde Heggem og Roskva Koritzinsky. Begge er ute med ny bok.

En time går så alt for fort. Ikke alltid, men når Vilde Heggem og Roskva Koritzinsky prater rundt forfatterlivet og leser utdrag fra sine nyslupne bøker kunne godt en time ha vært tre. Når man bare har en drøy time til rådighet trenger man en kyndig bokbader, som kan lose selskapet raskt frem til de gode poengene og den fine praten. Den reflekterte og kyndige Anni Bjørgengen er en ypperlig bokbadlos.

Ved første øyekast er kanskje ikke så mange likheter mellom Roskvas og Vildes forfatterskap. Vilde har gitt ut tre diktsamlinger, og nå en roman. Roskvas foretrukne format er novellen. Men likhetene er der, Anni henter dem frem og inviterer forfatterne til å prate rundt dem. Vilde og Roskva har også noe veldig konkret til felles, de har begge nemlig gått på Risum videregående. Vilde gikk tegning form og farge, og Roskva, som ville bli skuespiller, gikk dramalinjen. Bokbader Anni undrer på om valget av en estetisk videregåendelinje hadde noe å si for karriereveien til forfatterne.

Drøyt tretti bokinteresserte møtte opp på torsdagens bokbad på Bryggerhuset.

-Det har nok helt sikkert hatt noe å si, svarer Vilde. Da jeg gikk på Risum visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre videre, og det hadde nok vært like naturlig for meg å fortsette videre på en visuell linje etterpå. Jeg gikk på kunstskole etter Skrivekunstmagasinet, så jeg sto litt mellom tekst og noe visuelt en stund.

For Roskvas del var det kanskje like mye et møte med den gang debutant Vilde som selve skolegangen på Risum som fikk konsekvenser for videre veivalg.

-Det året Vilde debuterte var hun på forfattermøte på Musikk dans og drama, og jeg gikk i andre klasse. Da fortalte Vilde at hun hadde gått på Skrivekunstakademiet. Jeg hadde aldri hørt om det før, men fordi Vilde snakket om det på dette forfattermøtet søkte jeg Skrivekunstakademiet etter Risum.

-Det ante jeg ikke, sier Vilde.

Roskva kom ikke inn på Skrivekunstakademiet, men gikk andre studieveier mot forfatteryrket.

Det er en egen opplevelse å høre forfattere lese høyt fra egne tekster. Vilde leste høyt fra sin siste bokutgivelse kan han si:bli. Slik Vilde leser boken kommer rytmen i språket hennes så godt frem, kunstpausene er talende og effektive. Roskva leste et gripende utdrag fra Jeg har ennå ikke sett verden.

Roskva Koritzinsky leser høyt fra sin siste novellesamling;  “Jeg har ennå ikke sett verden”.
Vilde Heggem leser høyt fra sin nye roman;  “kan han si: bli”.

Anni: Dere er jo etablerte forfattere nå. Ble forfatterlivet sånn dere hadde forestilt dere?

-Jeg hadde nok ikke tenkt så mye på hverdagen med skriving og hva det kom til å innebære, sier Roskva. Jeg hadde jo tenkt til å bli skuespiller, og trodde at jeg skulle skrive ved siden av. Jeg ble tatt litt på senga av hvor selvdisiplinert man må være som forfatter. Og ikke minst hvor tålmodig man må være, det tar lang tid å jobbe mot det som skal bli en bok. Jeg kan skrive et helt år og ende opp med å forkaste alt, og så skrive det som blir boka. Men jeg må ha tålmodigheten til å skrive det som skal forkastes, fordi jeg må gjennom det for å komme dit jeg skal.

Vilde på sin side hadde fått trening i det å leve i en skrivehverdag lenge før hun ble utgitt, og ble tidlig klar over den selvdisiplinen som må til for å arbeide som forfatter. Dette erfarte hun underveis i studiene på Skrivekunstakademiet i Bergen og studiet Litterär gestaltning på universitetet i Göteborg.

-Jeg fikk erfaring med det å skrive daglig på de skriveskolene jeg har gått på, forteller Vilde, der har man skriveperioder på noen uker eller måneder. Og så møtes man på skolen og har tekstsamtaler rundt det man har produsert. Da må man drive seg selv frem slik Roskva snakker om.

Anni loset selskapet på scenen gjennom bokbadet med stø hånd, og når den tilmålte timen var omme hadde vi fått høre mye interessant om forfatterne. Vi lærte om forfatternes vegring for å forholde seg til en allvitende fortellerstemme. Og om at de begge helst ikke vil ta i de store begrepene, som for eksempel kjærlighet. Vi ble bedre kjent med Vildes språk, og litt av bakgrunnen for hennes sparsommelige, repetitive tekster. Dette var et fascinerende møte med to spennende forfattere som jeg håper vi hører mye fra i årene som kommer.

Les mer om Vilde Heggem her:

Kan han si: bli

Kommentarer

kommentarer