En møteplass for alle som vil lære seg norsk

Hver mandag arrangerer Wenche Erichsen språkkafé på Frivilligsentralen. Hit kan man komme for å øve seg på å prate norsk, og poenget er å snakke norsk hele kvelden.

Først er vi ti stykker som sitter i en ring i kjelleren i storgata, men døra ut mot gågata går stadig opp og det kommer nye deltagere inn. For hver nye deltager som kommer hentes det en stol til, og sirkelen utvides. Wenche Erichsen prater til gruppa.

-Språkkafé er ikke undervisning, begynner Wenche, og det er ikke et kurs – men det er en møteplass for alle dere som holder på å lære dere norsk.

Før deltagerne deles inn i grupper og begynner med språkkaféen forteller Wenche om sanggruppa Gørgod sang. Gørgod sang er en uhøytidelig sanggruppe som møtes én gang i uka og synger. Poenget er å møtes og synge og ha det gøy, og lære seg norsk gjennom sang.

Wenche må gjenta seg selv et par ganger, det detter stadig nye folk inn døren til språkkaféen.

Språk og musikk

-Det er en klar sammenheng mellom språk og musikk, sier Wenche til de oppmøtte, sang er viktig når man skal lære seg språk. Vi tror at alle blir flinkere i norsk hvis de kommer og synger, og det er en morsom måte å lære språk på.

Så gir hun ordet til Lillian Kristoffersen, som leder sanggruppa. Lillian har en bachelor i musikk.

– Musikk er et språk som alle forstår, sier Lillian, det er vårt store felles språk. Det er smart å ta utgangspunkt i et felles språk når man skal lære seg og forstå et ukjent språk!

Sanggruppa er åpen for alle som har lyst til å komme og synge.

– Det er ingen krav til ferdigheter, alle synger med den stemmen de har, sier Lillian, det er veldig uhøytidelig.

Wenche ønsker seg en liten sangstund før språkkaféen tiltar. Vi reiser oss fra stolene, og Lillian arrangerer en liten kanon. Mens hun deler inn i grupper kommer det enda flere dettende inn døra. Nå er vi femten.

Det blir mye knising i rekkene når Lillian setter i gang med en oppvarmingslåt. Til vanlig er det ikke sang og dans på språkkafé, bare preik.

Etter en liten sangstund deler Wenche de oppmøtte inn i mindre grupper. Gruppene går til hver sitt bord. Frivilligsentralens folk deler seg mellom gruppene, og språkkaféen er i gang. De snakker om alt. Norske bordskikker, matkultur, forskjellen mellom norsk kultur og annen kultur. Enda flere kommer inn. Atten totalt nå.

Hva gjør man for å lære seg norsk?

På Wenches bord sitter det en gruppe jenter. Hodan, Selina, Seynab og Anisa. Og Wenche.

-Hva kan man gjøre for å bli bedre i norsk, spør Wenche. Hun snakker med klar diksjon, tydelig uttale.

Jentene rundt bordet ser på hverandre.

-Man kan være mer sammen med nordmenn, foreslår Hodan, for eksempel på Frivilligsentralen. Eller på biblioteket!

De andre jentene nikker. De snakker litt om at det kanskje ikke alltid er så lett å finne noen nordmenn å prate med. Det er jo ikke bare å gå bort til folk på gata heller.

Norskpreik på språkkafé. Fra venstre: Hodan, Selina, Seynab, Anisa og Wenche.

Seynab, hva gjør du for å lære deg norsk? spør Wenche.

– Jeg ser på nyheter på NRK, svarer Seynab. Jeg skriver ned det jeg ikke forstår på nyhetene, og så går jeg til naboene og spør. Og så forklarer de det for meg.

Noen av de andre ser på barne-TV for å lære norsk.

Jeg sniker meg stille ut på gata igjen, mens praten inne fortsetter. Det skal prates norsk i enda en time til i Storgata før de gir seg denne kvelden.

Wenche arrangerer språkkafé med Frivilligsentralen hver mandag klokka sju.

Kommentarer

kommentarer