Halden Kulturråds kommentar til Rådmannens forslag til budsjett for 2016
I Rådmannens forslag til budsjett for 2016 står det under «Kommunalavdeling Undervisning, oppvekst og kultur» at dens mål og hovedoppgaver blant annet er:
– Forutsigbare rammer for arrangements- og driftsstøtte
– Styrking av kulturaktiviteter nord i sentrum
– Utvikling av kulturkvartalet som kulturarena
– Videreutvikle et kulturliv som avspeiler mangfoldet i befolkningen
– Styrking av frivillig kulturaktivitet
Videre står det at Halden Kommune «har en kulturtjeneste som ønsker å initiere et godt aktivitetsnivå blant barn og unge, lag, foreninger og frivillige», og at «Tjenester til utsatte barn og unge med tidlig innsats er særskilt viktig» og «Ungdomskulturen og rockeopplæring er fortsatt et satsingsområde i Halden».Med disse målene, hovedoppgavene og utdrag av teksten i bakhodet ønsker Halden Kulturråd å diskutere de enkelte punktene i budsjettet som berører kultur.
Biblioteket
Biblioteket er en del av kjernevirksomheten i kommunens kulturtilbud. Biblioteket besøkes av innbyggere fra alle samfunnslag og etnisk opprinnelse. Det er en møteplass for gammel og ung, kunnskapstørste eller sultne på sosial omgang. Personalet er behjelpelige med alt fra de enkleste oppslag – til dypdykk i arkivet etter bortglemt kunnskap. 78 399 utlån i 2015 må være et signal på at byens innbyggere setter pris på bibliotekets ansatte og spennvidden det har i lesestoff. Dette på tross av at Halden bibliotek i dag har den laveste bemanningen i Østfold, sett i sammenheng med antall innbyggere.
I budsjettforslaget foreslås det å kutte en 100% stilling på biblioteket. Samtidig ser man for seg å slå sammen de to avdelingene på ett plan. Det hevdes dermed at ved å slå sammen 2 avdelinger vil det bli et menneske overflødig på biblioteket. Hvordan kan det ha seg at Halden bibliotek kan driftes effektivt, og gi innbyggerne det samme, eller styrket tilbud med færre ansatte enn dagens bunnivå? Er det slik at de andre byene i fylket drifter sine bibliotek særdeles dårlig, eller viser det at Halden kommune ønsker å gi sine innbyggere et dårligere tilbud? Svaret ligger muligens i avdelingens mål for utlån. Det forteller nemlig at det settes som mål å ha 8 399 færre utlån i 2016.
Det foreslås også å innføre meråpent bibliotek. Dette er en løsning som er innført i andre byer med stor suksess. Et meråpent bibliotek gir innbyggerne tilgang til deler av samlingen utenom bemannet åpningstid. Et slikt tilbud ønsker Halden Kulturråd velkommen, men det må være som et ekstratilbud. Det ligger i selve navnet på systemet. Et meråpent bibliotek må ikke bli en erstatning for den vanlige åpningstiden.
Videre ser man for seg at lokalene som blir ledige etter sammenslåingen av avdelingene, skal «bli brukt som møtested, kulturarena og samfunnsaktør».
Halden Kulturråd ønsker at man stiller seg følgende spørsmål omkring «Tiltak – Reduksjon i stillinger Halden bibliotek»:
– Vitner ønsket om 8 399 færre utlån om at biblioteket er en del av kjernevirksomheten?
– Vil et meråpent bibliotek gi et utvidet eller redusert tilbud til befolkningen?
– Vil et meråpent bibliotek (hvor andre kommuner praktiserer 16-årsgrense) være å «initiere etgodt aktivitetsnivå blant barn og unge»?
– Vil sammenslåingen av de to avdelingene kunne føre til at biblioteket mister mange av sinefaste brukere, fordi de opplever biblioteket som overbefolket og støyende?
– Vil sammenslåingen av de to avdelingene kunne føre til at bibliotekets yngre brukere vil føleseg uønsket, fordi de har en annen måte å te seg på når de er engasjerte ogkunnskapssøkende?
– Styrker tiltaket «kulturaktiviteter nord i sentrum»?
– Er tiltaket med på å styrke «kulturkvartalet som kulturarena»?
– Er tiltaket med på å videreutvikle «et kulturliv som avspeiler mangfoldet i befolkningen»?
– Har man tro på at de ledige lokalene vil bli fylt med aktiviteter når man samtidig kaster etblikk på «Tiltak – reduksjon av tilskuddsmidler til lag og foreninger»?
Halden kulturskole
Kulturskolen er en lovpålagt oppgave, og budsjettet legger opp til at aktivitetsnivået skal være det samme til neste år. Kulturskolen har i dag 205 elever, og det har tidligere blitt ytret et ønske fra politisk hold om at det skal bli flere elever og gruppeundervisning på kulturskolen. For å gi elevene et godt tilbud stiller Halden kommune i dag 3,85 årsverk til rådighet. Til sammenligning har Moss, med sine 1 500 flere innbyggere, hele 18,89 årsverk til samme jobben. Dermed har de ikke bare muligheten til å undervise flere elever, men de kan også spenne vidt i sjanger og instrument.
I Rådmannens forslag til budsjett er det flere tiltak som berører kulturskolen og dens elever.
Ett er «Tiltak – Redusere Halden kulturskole med 100% stilling». Her argumenteres det ikke med hvorfor dette skal gjøres. Det er et rent kutt i lønnsutgifter uten å tenke konsekvenser annet enn at «Kulturskolen vil få et redusert tilbud og redusert elevbetaling». Halden Kulturråd mener at et hvert kutt som rammer barn og unge må konsekvensanalyseres og baseres på godt gjennomtenkte planer for videre drift.
Det vises til at elever vil få redusert tilbud å velge mellom, men ettersom det på nåværende tidspunkt ikke er utpekt hvilken kompetanse som skal fjernes, vil man ikke kunne si om tiltaket vil resultere i færre elever – langt mindre om det vil resultere i flere elever. Det er helt avgjørende for en konsekvensanalyse at man vet hvilken kompetanse som vil forsvinne. Faren er at man får en dominoeffekt dersom man f.eks. fjerner en stilling som berører et populært tilbud.
Et annet tiltak som berører kulturskolen er «Tiltak – opphør av kjøp av tjenester fra private».
I dag tilbyr kulturskolen, i samarbeid med korpsene – og med støtte fra Sparebankstiftelsen, undervisning i ulike korpsrelaterte instrumenter. Byens korps har et stort rekrutteringsproblem, og denne ordningen har vært til stor nytte for dem.
I dette tiltaket legges det opp til at samarbeidet avsluttes, og dette vil sette byens korps mange skritt tilbake.
Et tredje tiltak som berører kulturskolen direkte er «Tiltak – Redusert renhold og reduserte driftsutgifter».
Her skal det spares inn på undervisningsmateriell til kulturskolens elever. Halden Kulturråd ser da for seg at det skal stanses innkjøp av noter og nye instrumenter. I tillegg skal de instrumentene som allerede er der, ikke stemmes og vedlikeholdes. Det skal altså legges opp til samme antall elever, men de skal få reduserte valg av aktiviteter – og disse skal utføres med dårligere instrumenter.
Halden Kulturråd ønsker at man stiller seg følgende spørsmål omkring «Tiltak – Redusere Halden kulturskole med 100% stilling», «Tiltak – opphør av kjøp av tjenester fra private» og «Tiltak – Redusert renhold og reduserte driftsutgifter»:
– Er det å kutte ned til 2,85 årsverk på kulturskolen noe som underbygger uttalelsen; «en kulturtjeneste som ønsker å initiere et godt aktivitetsnivå blant barn og unge»?
– Kan tiltakene resulterer i at den lovpålagte tjenesten blir umulig å drifte?
– Styrker tiltakene «kulturaktiviteter nord i sentrum»?
– Er tiltaket med på å styrke «kulturkvartalet som kulturarena»?
– Er tiltaket med på å videreutvikle «et kulturliv som avspeiler mangfoldet i befolkningen»?
Frivillige lag og foreninger
Veldig stor del av den kulturelle aktiviteten vi kan oppleve i Halden arrangeres av frivillige. Det er litteraturkvelder, forfatterbesøk, vise- og rockefestivaler, kunstutstillinger, kurs og sammenkomster. Frivillige sto f.eks. bak største delen av aktivitetene i forbindelse med siste byjubileum. Det hadde blitt en svært tam jubileumshelg i april dersom de frivillige ikke hadde lagt enorm innsats i forkant av og under jubileet.
«Tiltak – reduksjon av tilskuddsmidler til lag og foreninger» foreslår et så kraftig kutt at fordelingen av disse midlene vil bli svært krevende, og nåløyet for søkerne vil bli enda trangere.
Den direkte konsekvensen av et slik tiltak vil selvsagt være at man får færre kulturaktiviteter i byen. Videre vil man kunne se for seg at enkelte lag og foreninger rett og slett ser seg nødt til å legge ned hele virksomheten. Et arrangement skal kunne bære seg såpass at man har noe ekstra til neste arrangement, og dersom man ikke får gjennomført aktivitetene som følge av manglende økonomisk støtte, vil man til slutt måtte revurdere hele virksomheten. Da går byen glipp av mye.
Arrangementer har også andre effekter enn selve opplevelsen. En konsert organisert av f.eks. et skolekorps gir de involverte trening i det å arrangere. Dette vil kunne flyttes til utallige andre situasjoner – både i annet frivillig arbeid, men også i næringslivet. I tillegg kommer effekten av synlighet. Synlighet må til for rekruttering og støtte fra de som ikke direkte er involverte i laget eller foreningen.
Tidligere har vi diskutert situasjonen rundt biblioteket. Det legges opp til at deler av dagens biblioteklokaler skal brukes til møter, kulturarrangementer og andre tiltak etter sammenslåingen av de to avdelingene. Dersom kommunen har en god plan for hvordan de skal fylle disse lokalen med aktivitet, så ønsker selvsagt Halden Kulturråd dette velkommen, men vi ser vel heller for oss at det legges opp til et slags utlån/leie til frivillige lag og foreninger.
Halden Kulturråd ønsker derfor at man stiller seg følgende spørsmål omkring «Tiltak – reduksjon av tilskuddsmidler til lag og foreninger»:
– Vil tiltaket gjøre at Halden kommune selv må ta ansvar for mer av den kulturelle aktiviteten?
– Er tiltaket med på å videreutvikle «et kulturliv som avspeiler mangfoldet i befolkningen»?
– Er tiltaket med på å «initiere et godt aktivitetsnivå blant barn og unge, lag, foreninger ogfrivillige»?
Kulturtilbud til barn og unge
Barn og unge er forskjellige. De har ulike interesser, behov og ønsker. Derfor er det viktig at en kommune sørger for at alle har et tilbud.
Det blir hevdet at ungdomskulturen og rockeopplæring er et satsingsområde i Halden. Likevel er uorganisert ungdom med interesse for rock og rap avskrevet med 0,5 % stilling på Rockehuset.
Ungdomsklubben Domino er midlertidig stengt, fordi én leder gikk over i annen stilling.
«Tiltak – Redusere kulturtilbud til barn og unge» legger opp til et kutt på 300 000 kr i 2016. De konsekvensene dette vil få er i første omgang at det blir mindre aktiviteter for barn og unge, ferieklubben blir avviklet og det forebyggende arbeidet mot radikalisering reduseres.
Igjen vil Halden Kulturråd påpeke viktigheten av å gjøre en grundig konsekvensanalyse når det gjelder kutt som rammer barn og unge – spesielt når det gjelder aktiviteter for uorganiserte barn og unge.
Her rammes en sårbar gruppe fra flere kanter. Rockehuset er svært dårlig bemannet, og med det resultatet at de til nød kan holde åpent 2 ganger i uken.
Domino er, som tidligere nevnt, steng fordi det ikke er ressurser tilgjengelig. Vi må innse at slik vil situasjonen for Domino være i foreløpig ubestemt tid. Den politiske retningen tilsier nemlig at stillingen vil holdes vakant, og følgelig vil de ikke besettes med det første. Ungdomsklubben var flittig brukt av minoritetsungdom, og med stenging – og så med kutt i tilbudet dersom det skulle åpnes igjen, vil det være svært dristig å samtidig redusere i det forebyggende arbeidet mot radikalisering. Her må varsellampene blinke for kommunen.
Både Domino og Rockehuset har vært steder hvor ungdom som på en eller annen måte ikke alltid føler seg vel i det tradisjonelle voksenmiljøet annen organisert aktivitet bærer preg av, har kunnet møte jevngamle. Vennskapsbånd er blitt knyttet – og sågar kjærlighetsforhold blitt innledet. Rockehuset har gjennom mange år jobbet svært godt opp mot disse ungdommene. Her har de kunne møte ledere som forstår situasjoner, og kan identifisere seg med alderens mange utfordringer. Den voksne delen av byens befolkning må gjøre et forsøk på å forstå hvilken enorm innsats lederne på Rockehuset har gjort (og fortsatt gjør) for våre ungdommer.
Det er i denne omgangen ikke snakk om å legge ned verken Rockehuset eller Domino, men ved å kutte i et allerede dårlig tilbud, vil man vingeklippe hele kulturtilbudet til barn og unge. Det legges faktisk opp til et mål om 1 415 færre besøk til ungdomstilbudet
Halden Kulturråd ønsker derfor at man stiller seg følgende spørsmål omkring «Tiltak – Redusere kulturtilbud til barn og unge»:
– Er tiltaket med på å videreutvikle «et kulturliv som avspeiler mangfoldet i befolkningen»?
– Vil tiltaket være med på å «initiere et godt aktivitetsnivå blant barn og unge»?
– Er målet om 1 415 færre besøk i ungdomstilbudet «initiere et godt aktivitetsnivå blant barnog unge»?
– Styrker tiltaket «kulturaktiviteter nord i sentrum»?
Brygga Kultursal
Byens storstue har de senere årene vært den eneste scenen av noe størrelse i byen. Her har vi fått besøk av blant annet Ole Paus, Jonas Fjeld, Ingrid Bjørnov, DDE – og vi har kunnet bli underholdt med eget sommershow.
Enkelte arrangementer har hatt stor suksess og få, om noen, seter har stått tomme. Dersom man tar en titt på hvilke arrangementer som er gjennomført, eller skal gjennomføres i siste del av året, så ser man ganske raskt hvilken aldersgruppe som er målgruppen. Igjen er et veldig stort fokus på den voksne – og til dels godt voksne publikummeren. Det er kanskje naturlig da store deler av inntjeningen er på alkoholsalg?
Det legitimerer dermed ikke det manglende fokus på aldersgruppen 15 til 18 år. Hvorfor skal f.eks. en 17 åring bli avskrevet med en plass på galleriet under en Onklp & De fjerne slektningene-konsert? Er det slik at denne gruppen skal finne seg i å måtte gå på Olsenbanden jr. på rocker’n dersom de vil oppleve byens storstue?
Dessverre er Brygga Kultursal for dyr å leie for mange arrangører, og mye god kultur må finne seg mindre scener med muligheten for få publikummere.
Brygga Kultursal er den eneste som får et positivt utslag i dette budsjettforslaget. Det er det eneste tilbudet som man faktisk har et mål om mer aktivitet. Målet er oppjustert til 80 arrangementer for 2016, mot 70 arrangementer for 2015.
I tillegg er Kultursalen den eneste som har en reell post på investeringsbudsjettet. Biblioteket har også en post på investeringsbudsjettet, men det er for å siden kunne kutte en 100% stilling. Investeringen på Kultursalen er i størst grad rettet mot innkjøp av barrikader. Disse blir i dag leid inn, og man estimerer en årlig besparing på 50 000 kr. Dersom man antar at 700 000 kr av 750 000 kr skal brukes til barrikader, vil det ta 14 år før dette er inntjent.
Med en håndfull arrangementer i 2015 hvor det var behov for en barrikade, mener Halden Kulturråd at det er en svært dårlig prioritering av avdelingens tildelte pengepott. Spesielt når andre kutt rammer svake grupper, frivillige og framtidige arrangører og artister.
Halden Kulturråd ønsker derfor at man stiller seg følgende spørsmål omkring investeringsbudsjettets post «Barrikader og projektor Brygga Kultursal», samt målet om økt aktivitet i Brygga Kultursal:
– Er tiltaket med på å videreutvikle «et kulturliv som avspeiler mangfoldet i befolkningen»?
– Vil tiltaket være med på å «initiere et godt aktivitetsnivå blant barn og unge»?
– Er målet om 10 flere arrangementer med på å styrke «kulturaktiviteter nord i sentrum»?
– Er det riktig å bruke over dobbelt så mye penger på et gjerde, som det som kuttes iungdomskulturen?
For Halden Kulturråd
Morten André Berger
leder
Kommentarer