Helt halv tolv

I over femten år har Frivilligsentralen gledet folk med musikk og allsang annenhver torsdag.

Wenche Erichsen sitter på kontoret sitt i underetasjen i Violgata 14, omgitt av papirer, plakater og remedier til diverse Frivilligsentralen-prosjekter. Over hodet hennes lyder musikk og sang. Det er torsdag, klokka er halv tolv og det er allsang på Frivilligsentralen.

-Det å samles rundt musikk er jo ingen ny ting, sier Wenche, det er lett å se at folk setter pris på å synge sammen. Det er alltid god stemning på disse allsang-torsdagene her på Frivilligsentralen.

Det glade allsangbandet, minus pianist Per Olav Halvorsen som ikke er til stede ved akkurat denne sang-seansen. På bildet ser vi Ulf Rogstad, Kenneth Sandberg, Bjørn Ramstad og Erling Klevmo.

Helt Halv tolv

Musikken er en del av hverdagen på Frivilligsentralen, og en sentral komponent i mange av sentralens arrangementer. I 2004 ble visegruppa 1881 etablert. Opplegget kom i stand på grunn av BomKræsjBang.

-BomKræsjBang-gjengen kom til meg og lurte på om de kunne få låne Frivilligsentralen til konserter, og det sa jeg selvfølgelig ja til. Men så sa jeg til dem; det er vel og bra med mange konserter nede i byen, men hva med alle dem som ikke kommer seg ut og får gått på konserter? Da hadde jeg sagt A, og dermed fikk jeg også ansvaret for å si B. Jeg fikk oppdraget med å finne noen som kunne reise rundt og synge og underholde på institusjoner. Slik oppsto visegruppa 1881. Det ble Karin Lycke-Seest som fikk rollen som musikalsk ansvarlig i visegruppa.

Wenche hadde også et sangopplegg gående på Frivilligsentralen, nemlig kveldsarrangementet Kom og syng, sang på blå resept. Men mange ønsket å synge på dagtid, og Wenche fikk til stadighet folk på døren som ville være med i Visegruppa 1881.

-Det var rett og slett ikke plass til flere i den gruppa, forteller Wenche, så jeg begynte å tenke rundt det å få til et allsangopplegg her på sentralen på dagtid.

Wenche hadde ledig tid på Frivilligsentralen på torsdager, fra halv tolv. Dermed ble navnet på arrangementet Helt Halv Tolv. Pianisten ble den samme som i visegruppa, hele Haldens tante Karin – Karin Lycke-Seest. Da hun døde tok Per Olav Halvorsen over.

Over hodene våre stilner sangen plutselig. Det er sangpause, med kaffe og kviss. Vi går opp trappa til første etasje, Wenche i front.

-Når jeg går frem og tilbake her må jeg av og til synge litt, sier Wenche over skulderen. Jeg er jo glad i å synge.

Oppe ved pianoet står Andrøy Solvang, en av de virkelige sangveteranene på Frivilligsentralen, og et av originalmedlemmene i Visegruppa 1881.

Et viseorakel

Andrøy synger ikke med 1881 lenger, men dukker ofte opp på torsdags-allsangen på Frivilligsentralen.

-Hvis du noen gang lurer på en tekst til en vise kan du bare spørre Andrøy Solvang, forteller Wenche,  hun har full kontroll på både skillingsviser og andre sangtekster, sier Wenche,  hun er rett og slett et viseorakel.

Andrøy ser litt brydd ut, hun er ikke sikker på om hun fortjener tittelen orakel. Men hun er enig i at hun kan mange sangtekster.

Andrøy Solvang blir litt brydd når Wenche Erichsen kaller henne orakel.

-Da jeg var ung hadde vi sveivegrammofon, og fikk jeg ikke med meg teksten så bare sveivet jeg plata opp igjen, forteller Andrøy. Jeg lærte meg alltid begge sider av plata. Jeg husker ikke så mye ellers, men av en eller annen grunn så sitter sangtekster alltid så godt.

Pausen er over, og bandet setter seg ved instrumentene sine igjen.

Rosa på bal, roper noen av allsangerne.

-Hvilken side i heftet? roper en annen.

Bandet følger lydig opp, snart fyller Evert Taubes Rosa på Bal Frivilligsentralen.

Mange kommer tilbake

-Hvem som kommer hit og synger varierer veldig, forteller Wenche. Noen kommer og synger i lunsjen sin, og ofte er det nye ansikter. Vi bruker å være rundt tjue, det er stort sett alltid godt oppmøte. Men det er mange som kommer tilbake altså.

Helt nede ved inngangen har Torbjørn Jørgensen og Unni Sjurseth plassert seg.

Torbjørn Jørgensen og Unni Sjurseth synger Rosa på Bal. Rosa er som vanlig fornøyd med at hun får danse med Fritjof.

-Jeg har vært med i mange år, forteller Unni, og jeg er med i Visegruppa 1881 også jeg. Jeg har vært fast deltager lenge, men så skadet jeg meg i en trafikkulykke og kunne ikke være med på over et år. Men nå er jeg tilbake igjen, og jeg har savnet dette. Det er noe helt spesielt med allsang!
Et par bord nedenfor sitter en gjeng fra Aspedammen og Prestebakke som ofte tar turen inn til byen for å være med på  allsang.

Ellen Tronaas Berg, Liv Buer Olsen, Thorbjørn Olsen og Lisbeth Berge har alle blikket godt festet i sangpermen.

Er du en allsanger som mangler et sted å allsynge når Katrine Moholt ikke er i byen? Kom på Frivilligsentralen og syng da vel! De synger neste allerede torsdag igjen, altså torsdag den 12. april, fra 12.30 til 13.30.

Kommentarer

kommentarer