Hva slags bønder trenger vi?

Hva slags bønder trenger vi i Norge? Store bønder, små bønder, husdyrbønder, jentebønder, heltidsbønder, deltidsbønder, kornbønder, distriktsbønder, gründerbønder…. Lista er lang. Vi trenger alle slags bønder i Norge. Men først av alt, vi trenger unge bønder.

Denne helga ble en ny «årets unge bonde» kåret. Både landbruket selv, men også Mc Donalds som er forbruker av norske landbruksprodukter ønsker å gjøre stas på unge bønder. Vi har mange flotte unge matprodusenter i Norge. Felles for dem er at de har gjort et valg om å gå inn i denne næringa og at de ser for seg en framtid som bønder.

«Definisjonen» på en ung bonde er at vedkommende er under 35 år. Selv om jeg har drevet som bonde noen år nå kategoriserer jeg meg fortsatt som ung bonde. I den forbindelse var jeg invitert til en stor samling for unge bønder på Lillestrøm i helga. Felleskjøpet har satt ekstra fokus på oss unge i næringa og ønsker å gi oss medvind. Samlinga inneholdt fagforedrag om ulike produksjoner og inspirerende innlegg fra andre unge som har satset på landbruk. Mitt valg av fåredrag ble naturligvis det om sau. Her var nyttige tips å få med seg for å kunne forbedre produksjonen enda litt.

En slik møteplass er nyttig for å danne nettverk med andre som skal stå i næringa i mange år framover. Andre bønder kan man trekke veksler på når det gjelder produksjon og faglige utfordringer. Vi blir færre utøvende bønder, og yrket vårt utvikler seg til å bli et ensomt yrke så det er viktig med sosiale møteplasser.

Unge bønder FK

Sauebonde Ingebjør Sørbøen forteller om sin hverdag som bonde på samling for unge bønder.

Jeg opplever at både Felleskjøpet og andre ønsker å løfte fram unge og gi oss hjelp på veien inn i landbruket. Man innser at landbruket forgubbes og at det trengs nye koster for å drive landets matproduksjon videre. Felleskjøpet har et eget medlemsmagasin, Samvirke, som sendes ut til bønder. Nå er det laget en utgave som heter Samvirke junior. Som navnet tilsier er målgruppen ganske unge lesere. I sin leder har direktør John Arne Ulvan skrevet: «Hei! Jeg heter John Arne og er sjefen i Felleskjøpet. Jeg håper du som leser dette bladet har lyst til å bli bonde en dag. Norge trenger mange flinke og unge bønder i fremtiden!»

Norges selvforsyningsgrad av mat er puslete lav. Vi er avhengige av andre på mer enn halvparten av maten vi spiser. Selv om vi begynner å spise mer fisk vil vi likevel ikke produsere nok mat i forhold til forbruket vårt i Norge. Derfor er det helt essensielt å sørge for å opprettholde den matproduksjonen vi har i landet. For å få til dette trengs det bønder. Alle slags bønder. Vi trenger bønder som driver stort, der det går an. Og vi trenger små bønder, som produserer det de kan utfra de forholdene som er der de bor. Felles for dem er at vi trenger et landbruk og en politikk som gjør at de kan sitte som eier på sin egen gård. Det er bonden som må eie «butikken», ikke banken, pensjonsfondet, eller eiendomsforvaltere. Dette er en utvikling vi ser i stadig større grad i nabolandet vårt Danmark. Store bruk går konkurs, og bonden driver gården sin med banken som eier.

For 200 år siden satt mange mektige forretningsmenn som eiere av mye av Norge. De leide ut sine eiendommer til bønder og husmenn. Slik er også historien på Nybøle gård. Gården vår har en lang historie, tilbake til en gang før svartedauen. Vi er nå den andre familien som eier eiendommen selv. Før dette var gården eid av flere av Haldens mektige handelsfolk gjennom flere hundre år. De leide ut gården til bøndene, på kontrakter som skulle tjene eierens beste. I Danmark er de på vei tilbake til et slikt system. Dette bør vi unngå i Norge. Ingen av oss ønsker oss tilbake til et system som før 1814.

Flyfoto_grått

Nybøle har gjennom tre århundrer vært eid av byens velstående handelsmenn. Bøndene som drev jorda var leilendinger og var prisgitt eierens leievilkår.

For å få unge til å satse på landbruket er det helt nødvendig å føre en politikk som gjør at man kan sitte som eier av sin egen virksomhet, og ha en forutsigbarhet som gjør at man tør å satse. Mange unge satser mye penger. Man skal kjøpe gården, kjøpe dyr og utstyr, og kanskje bygge nytt fjøs eller andre bygninger på gården. For mange handler dette om investeringer på mange millioner kroner.

Stortingsrepresentant Knut Storberget har gjort seg noen tanker om dette: «Jeg får ofte en følelse av misunnelse. Tenk å få skape sin egen arbeidsplass, tenk å få styre sjøl, tenk å føle hver dag at her gjør jeg noe nyttig (ikke bestandig slik i politikken…). Tenk å få leve med naturen så tett på. For å ta meg ned på jorda igjen må jeg konfrontere meg sjøl med sakens realiteter: 50 mjølkekyr, robot og nytt fjøs. 8 millioner investert. Svært lite økonomi for å trekke på annen arbeidskraft enn deg sjøl og samboer/ektefelle. Lite egenkapital. Trangt for fremtidige investeringer. 20 års løpetid på lånet. Ingen svær inntekt. Døgnkontinuerlig vakt og jobb. 20 års avhengighet av at ekteskapet består, OG; i motsetning til de fleste andres investeringer; ingen eller minimal annenhåndsverdi på bygg og utstyr. Går det galt med mjølkeproduksjonen kan det bli vanskelig å få et bowlinganlegg til å gå rundt i fjøset.»

Storberget har tatt poenget. Vi unge bøndene er ivrige og har trua på oss sjøl. Landbruket har trua på oss. Forbrukerne har trua på oss, langt de fleste mener vi må ta vare på landbruket i Norge. Da må det være lett å være enig i at vi bør tenke gjennom hvordan Norges landbrukspolitikk skal være. For landbruk er politikk. Sammenlignet med resten av verden er vi småbrukere alle sammen i Norge, uansett hvor stort vi driver. Landet vårt er laget slik at vi aldri i verden kan klare å konkurrere med verdensmarkedet. Men vi kan gjøre det vi kan for å produsere mest mulig mat i Norge. Derfor; Norge trenger alle slags bønder, men viktigst av alle er kanskje de unge bøndene. Framtidas matprodusenter.

***

En gang i måneden vil Jon Stumberg skrive et innlegg på www.kandusi.no
Han driver Nybøle gård på Ør sammen med kona Nadja, og vil fortelle om livet som bonde og ytre mange spennende meninger.

Vil du se mer av hva de driver med, kan du like Nybøle gård på facebook.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Navn *

Kommentarer

kommentarer