Leserinnlegg fra Helge Bergseth Bangsmoen
Like sikkert som at høsten er her, kommer ordfører Thor Edquist med sin økonomiske statusrapport etter årets åttende måned.
Rent økonomisk ser det ikke spesielt bra ut for kommunen, men i sin iver etter å fortelle at Halden har vært mange ganger på TV og hovere overfor politiske hovedmotstandere, glemmer han rett og slett å nevne alle de mørke skyene som er synlig i horisonten. Innhyllet i sollys og med bredt smil, fremstår han derfor bare som en keiser uten klær i byenes grimme elling. For de av oss som fortsatt er opptatt av ærlighet, blir det viktig å minne om at overdrevne lovnader om forlenget sommer lett kan føre til at man blir brent.
For det første er det noe med selve formidlingen av den økonomiske situasjonen som ikke holder mål, verken i forhold til økonomirapporten slik den foreligger, eller i forhold til historiske eventualiteter. Jeg vet ikke om høyreordførere har en spesiell hang til å skryte av overskudd og inntekter de egentlig ikke har, men som økonomirapporten beviselig slår fast er forventet overskudd for inneværende år 8,3 millioner kroner. Ordførerens leserinnlegg 22. september er i så måte totalt misvisende, og ordførerens valg av ord i samme sak er grunn nok til at dette bør gjentas: Halden kommune styrer mot et overskudd på 8,3 millioner kroner i 2017.
Ved å følge ordførerens vanlige retorikk hadde det her vært helt på sin plass med en sammenlikning med hvordan ting gjøres i den privatøkonomiske sfære, men det blir dessverre for enkelt. Når alle renter og avdrag på lån, inkludert inndekking av tidligere års underskudd, samt alle andre faste utgifter er betalt og all kjøttpølse, makaroni og smør er kjøpt inn, er det bare de pengene du sitter igjen med som du kan velge mellom å bruke som egenfinansiering av investeringer, eller putte på disposisjonsfond. Det er helt riktig at nedbetalingsplanen av det akkumulerte underskuddet er innarbeidet i budsjettet, men det blir regelrett feil av ordføreren å fremstille overskuddet som om dette ikke har blitt gjort. Bunnlinja viser 8,3 millioner kroner, og det er det, kjære haldensere.
Det er videre flere sider ved disse 8,3 millionene som gjør sitt til at både ordfører og rådmann bør trekke «skjør balanse» fortest mulig tilbake inn i sitt vokabular. Driftsresultat i prosent av driftsinntekter kan være et mål på hvor sunn en kommuneøkonomi er. Hvis det resultatet som ordføreren er så stolt av holder seg fram til årets slutt, gir dette en resultatgrad på omtrent 0,5 prosent, så mye som 1,25 prosentpoeng lavere enn det departementets eget teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomi ser på som sunn økonomi for en kommune.
4 millioner kroner er knyttet til et mindreforbruk innenfor tjenesteområdene, mens de resterende 4,3 millioner hovedsakelig kommer fra en forbedring i netto finans. Dette siste har ikke større omfang enn at renteutgiftene, og til dels renteinntektene forventes å bli lavere enn budsjettert, samtidig som et tilfeldig utbytte fra Østfold Energi redder hele butikken. Det finnes ingen positivitet i dette, kun bekymring. Hvis du samtidig trekker inn gjeld per innbygger på omtrent 61 000 kroner begynner alvoret for alvor å melde seg.
42 prosent av denne summen, som er pådratt hver enkelt av oss haldensere, er såkalte sertifikatlån. Det er ekstremt høy risiko forbundet med disse lånene, og det skal bare en marginal endring i lånerenta til før kommunen vil bli nødt til å betale betydelig høyere renteutgifter som vil spise ytterligere av vanlig drift og til slutt være en direkte forringelse av tjenestekvaliteten.
Det er betydelig usikkerhet knyttet til skatteinntektene til kommunen, selv om en forsiktig skattevekst kan se ut til å redde økonomien også i år. På sikt kan bildet være ganske annerledes, og lavere inntekter kombinert med høyere rentenivå kan skape enorme utfordringer.
Hvis man nå en gang skal løfte blikket, er det når man ønsker å se effekten av egen innstrammingspolitikk. Ordføreren mangler denne evnen, og trenger stadig påminnelse om hvor det ikke går fullt så bra som han tror. På tross av stram kommuneøkonomi er det politiske prioriteringer som til slutt skinner igjennom og får følger for folks hverdag.
På tross av nedgang i sykefraværet, har likevel vikarbruken økt betraktelig gjennom året. Det kan bety at kommunen igjen vil få veldig høye vikarutgifter sammenliknet med andre kommuner. Dette er langt fra et sunnhetstegn og må sees i sammenheng med en lite tilfredsstillende måloppnåelse på rett kompetanse innenfor helse og omsorg.
Halden kommune trenger ikke politikere som ikke er ærlige i sitt strev etter positiv omtale, Halden trenger derimot politikere som tørr å vise utfordringene og åpent planlegge for hvordan man bør gripe disse tingene an.
Helge Bergseth Bangsmoen
Kommentarer