Juletrefest er FÅRFERDELIG morsomt

På facebook siden vår Nybøle gård legger vi ut noen skildringer av livet på landet. Noen ganger et skråblikk med et aldri så lite glimt i øyet. Som når vi hadde «juletrefest».

I gamledager, når juletreet var pyntet med godsaker, var det tradisjon for å høste juletreet når jula var over. 20. dag jul var jula definitivt over, og barna fikk spise godteriet når juletreet skulle ut av huset. «Barna» våre fikk høste juletreet etter jul. Men det var ikke pynten de forsynte seg av, de høstet selve treet. Sauer vil gjerne ha både løv, bark og barnåler i kosten.

Bart tre

Det er ikke stort igjen når sauene har forsynt seg av juletreet

Men hva spiser dyra ellers? Det er et skille i kosten for dyr med én eller flere mager. Høner, kylling og gris har bare én mage. Som oss kan de da ikke nyttegjøre seg gress så mye. Svin og fjørfé spiser kraftfôr, som i hovedsak er lagd av korn. Dyr med flere mager, som ku og sau, spiser det vi kaller grovfôr. Enkelt sagt er grovfôr gress. Beite om sommeren, og om vinteren serveres gress bonden har høstet til vinterforsyningen. Ofte er dette fôret pakket i «traktoregg». I tillegg til grovfôr får sauer og kuer kraftfôr. Kraftfôr inneholder mer energi enn gress. Derfor får kuer som skal melke mye, slaktedyr som skal vokse eller sauer som skal føde lam også litt kraftfôr.

Jo bedre kvalitet det er på grovfôret desto mindre kraftfôr bør man fôre med. Derfor gjør bonden det beste han kan med dyrking, gjødsling og høsting av gresset. Spart kraftfôr er penger spart. Dessuten er det et mål å bruke mest mulig grovfôr av best mulig kvalitet i husdyrholdet. Gress, løv og kratt er som kjent lite verdifull mat for mennesker, men ved å sende det gjennom en sau eller ku får vi mat ut av disse ressursene.

For å vite kvaliteten på grovfôret tar vi en fôranalyse. Slik bestemmes innholdet av energi. Hvor mye mat det egentlig er i gresset, og innhold av mineraler og næringsstoffer. Med en slik analyse kan man bestemme hvor mye kraftfôr man skal tilsette i rasjonen. Summen av grovfôr og eventuelt kraftfôr utgjør den daglige mengden mat.

 

Forprøve

Litt av innholdet i «traktoregget» sendes til Moss for analysering. Svaret forteller hvor mye mat det er i sauenes fôr.

Fram til ca 6 uker før lammene skal komme spiser sauene bare grovfôr. Men når lammingen nærmer seg er det ikke plass til så mye mat i magen lenger. Lammene tar for mye plass. Om de bare får gress klarer de ikke å spise så mye som de trenger for å få i seg nok energi. Ettersom kraftfôr inneholder mye energi på lite volum får de kraftfôr i tillegg til grovfôret. Mengden kraftfôr avhenger altså av kvaliteten på grovfôret. Det er ikke alltid alt klaffer for å få topp kvalitet på grovfôret. Bla kan det være vanskelig å få værgudene med på laget i innhøstinga. Ved hjelp av grovfôr analysen kan man da spare det aller beste fôret til perioden før lamming.

Kraftfôr har den bonusen at dyra synes det smaker godt, og de lærer seg fort lyden av kraftfôr bøtta. Ved å riste litt på bøtta får du lett dyra til å følge etter når de skal samles eller flyttes. Om de liker det godt så får de vel litt ekstra på julaften da? Væren vår Linus hilste følgerene sine på facebook på julaften, og rapporterte om en rolig feiring med tradisjonell servering. For nei, de får ikke noen annen mat selv om det er julaften. For sauene er alle dager like, og de skal ha stell samme hvilke farge det er på kalenderen. Sauene får litt godbiter innimellom, en brødskalk eller litt avskjær av grønnsaker, eller et juletre. Men det er viktig at de får jevn fôring. Om man gir dem kraftfôr bare fordi det er julaften vil det forstyrre balansen i fordøyelsen, og det som skulle være godis gjør heller at de får vondt i magen. Derfor er det best å holde seg til den tradisjonelle menyen: Gress, friskt vann og litt kos på nesa.

Nesekos

***

En gang i måneden vil Jon Stumberg skrive et innlegg på www.kandusi.no
Han driver Nybøle gård på Ør sammen med kona Nadja, og vil fortelle om livet som bonde og ytre mange spennende meninger.

Vil du se mer av hva de driver med, kan du like Nybøle gård på facebook.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Navn *

Kommentarer

kommentarer