Kreative krefter i Konservativen

Hver tirsdag er det kreative krefter i sving under Konservativens stadig falmende tak. Da møtes voksengruppa i Halden teaterskole for å skape.

En opprømt damegjeng sitter i en sofa i Konservativens første etasje og skravler og ler når jeg ankommer den ukentlige sammenkomsten for Halden teaterskoles voksengruppe. Man skulle tro de alle hadde kjent hverandre siden barneskolen, de virker så avslappet og komfortable i hverandres selskap. Men sannheten er at ingen av dem kjente hverandre før første kurstime med teaterskolen i vinter.

Instruktøren selv er den yngste av alle i rommet. Maren Eikli Hiorth er tjuefem, men har allerede teatererfaring i bøtter og spann. Hun er tryggheten selv, og styrer gruppen med stø og kyndig hånd. Først skal det varmes opp. Alle skal bli varme i stemmen, varme i kroppen. Og alle skal speiles av de andre i gruppen. Føle seg sett.

En lang og god oppvarming er en fin grunnmur å skape oppå.

Endemålet er en forestilling i Fredrikshalds teater i slutten av april. Forestillingen skal være en del av Halden teaterskoles sommeravslutning, der også barne- og ungdomsgruppene skal vise hva de har jobbet med dette semesteret. Kanskje blir det også en egen teaterforestilling til høsten, hvem vet?

Det nærmer seg forestilling, og øvelsene er mer konsentrert om forestillingen nå. Tidligere i semesteret har det vært mer fokus på metode. Og gruppedynamikk.

-Vi har jobbet mye med gruppedynamikk i vinter, forteller instruktør Maren,  jeg tror det er derfor de har fått et så godt miljø i gruppen som de har.

God gruppedynamikk danner et godt grunnlag for skapende arbeid, i følge Maren. Man trenger å være trygg i gruppa før man tør å skape.

Maren har jobbet mye med gruppedynamikken i teatergruppen sin. Her er teatergruppen i full gang med en av øvelsene.

-Det handler om å lytte, vi jobber mye uten ord. Et eksempel på en øvelse er at alle går rundt i rommet og skal stoppe og starte på felles impuls, hele tiden fylle rommet og gjøre det de andre gjør. De har blitt veldig flinke i denne øvelsen nå.

Fem spørsmål

I tillegg til å jobbe med gruppedynamikken har deltagerne på kurset fått skape små forestillinger som de har vist for hverandre. Her får de kun minutter på å forberede seg før visning, etter først å ha fått en overskrift fra Maren. Hun lager rammene for forestillingene. Først får deltagerne altså en overskrift. En overskrift kan være Forelsket på jobb, for eksempel. Dernest stiller Maren fem spørsmål:

-Jeg spør dem hvem er dere, hvor er dere, når er dere, og hva skjer, forteller Maren. Og så er kommer det siste spørsmålet, hva gjør dere. Det må de gjøre ute på gulvet. Det siste spørsmålet får de mer tid på å forberede. Noe av poenget med å gjøre det slik er at gruppen skal bli godt kjent med arbeidsformen. Jeg er opptatt av at de skal kjenne verktøyene før de begynner å skape noe stort. De har skapt så mye fint siden vi startet her i vinter, de bare kaster seg rundt og de tør masse. Jeg tror man blir modige av å få en kort frist. Men det er også et veldig høyt nivå på denne gruppen, de er kjempeflinke!

Fokus på å ha det gøy

Spørsmålene Maren stiller gruppa si som opptakt til en forestilling er en forenklet utgave av den anerkjente teaterpedagogen Konstantin Stanislavskijs fem spørsmål. Stanislavskij utviklet i sin en egen, banebrytende metode for å skape troverdige rollefigurer, og mente man måtte jobbe innenifra og finne de ekte følelsene når man skulle spille teater. Han ville at skuespillerne skulle identifisere seg med rollen de skulle spille.

Det skal være GØY på teaterskole! Og det ser det ut som det er også.

-Jeg sniker inn litt fag og metode hele veien i dette kurset, forteller Maren, men jeg har et klart fokus på at vi først og fremst skal ha det gøy. Vi har hatt en veldig prosessorientert undervisning, med mer fokus på prosess enn resultat.

Når Marens teatergruppe nå skal i gang med å nettopp skape noe stort skal de benytte seg av den samme arbeidsformen de har brukt i vinter, men denne gangen får de altså bedre tid på seg. Resultatet skal tross alt vises på scenen i Fredrikshald teater. Denne gangen er utgangspunktet et maleri. Hovedrammen for stykket er nemlig Van Goghs Stjernenatt.

Teater ut fra et maleri

Gruppen deler seg i to. De skal fortsette på jobben med å skape teater ut fra det berømte maleriet gruppevis. Til slutt skal alt slås sammen til ett stykke. Gruppene forsvinner hvert til sitt. I ett av rommene sitter Eva og Bente. På bordet foran dem ligger en utskrift av Stjernenatt. Bente og Eva er allerede dypt inne i en samtale rundt kjernespørsmålene hvor, og hvem.

-Vi tenker høyt, sier Bente, det er jo ikke noe som er helt bestemt ennå. Vi er på drøftestadiet!

Bente og Eva jobber i gruppe. De skal lage teater ut fra et maleri.

Hvordan synes Eva og Bente det er å gå på teaterkurs?

-Det er veldig morsomt, sier Eva. Og så er det ingen som er så veldig “flinke” her, vi har alle lagt bort flink når vi kommer hit. Det er deilig. Vi er en god gruppe.

-Jeg syntes jo det var litt rart med teater for voksne først, forteller Bente, men så tenkte jeg at jeg bare skulle prøve. Jeg har ingen teatererfaring, men jeg har alltid vært interessert i teater. Jeg ville bare ha det gøy, det var derfor jeg starta her. Og det er gøy. Det er så befriende og deilig å være voksen og tøysete samtidig, vi leker og har det gøy. Samtidig lærer vi jo om teater, og Maren er så flink!

-Akkurat sånn var det for meg også, forteller Eva, jeg tenkte: nå vil jeg ha det litt gøy! Det skal ikke være noe mer enn bare gøy. Og det er virkelig en overraskende leken gruppe med voksne vi har her! Maren er jo fantastisk flink synes jeg. Hun er både faglig dyktig, men også flink til å gjøre dette veldig uhøytidelig.

Ikke vær så flink

Deltagerne på kurset tror ikke det blir noe problem å stå på scenen på Fredrikshalds teater i slutten av april. Eva har spilt noe teater før, og er jo også mer scenevant.

-Jeg gruer meg ikke til forestillingen, forteller Bente, for når jeg skal spille for de andre her så er det som om jeg glemmer at det er noen som ser på. Jeg tror jeg klarer å koble ut publikum også på forestillingen.

I neste rom er gruppe nummer to er allerede i gang med å terpe på scener de har skissert på tidligere øvelser. Pernille og  Sissel inntatt gulvet, klare for å spille gjennom scenen for de andre. Ved bordet lenger inn i rommet sitter Hilde og Mona og ser på. Maren står og observerer. Plutselig hopper hun inn i scenen.

-Kanskje du skal komme inn fra den andre siden, foreslår hun og flytter på Pernille.

Det nikkes rundt bordet, og scenen spilles videre. Pernille stopper opp litt, usikker på neste replikk.

-Ikke vær så flink nå Pernille, sier Maren, det gjør ingen ting om det blir litt feil!

Sissel og Pernille spiller scenen de har skissert for Hilde, Maren og Mona.
Maren regisserer litt, mens Sissel og Pernille følger nøye med.

En musikkgave til slutt

Dagens øvelse begynner å nærme seg slutten. Gruppene avslutter arbeidet og samler sakene sine. Latter og småprat fyller rommet igjen.

-Vi har det kjempeartig på disse øvelsene, forteller Hilde. Vi får være kreative, vi får utfolde oss – og ikke minst får vi være barnslige. Det er deilig, og vi trenger ikke være redde for å dumme oss ut. Og Maren er virkelig kjempeflink.

Nå er det bare noen minutter igjen av øvelsen. Teaterdamene samles i det ytterste rommet igjen. Maren slår av lyset.

-Nå skal dere få en liten musikkgave av meg, sier Maren, legg dere ned på gulvet! Nå skal dere slappe av og la kroppene deres synke ned i gulvet. Dette er en liten klapp på skulderen for kjempegodt arbeid. Prøv å bli så tunge dere klarer å bli nå.

Fra Marens lille høyttaler i vinduskarmen strømmer det rolig musikk. Alle ligger helt stille på gulvet. Maren går stille mellom oss og løfter lett på bein og armer. Vi synker ned i gulvet. Etter fire, fem minutter med avslapning samles gruppen i en ring på gulvet.

-Går det bra? spør Maren.

Alle nikker.

-Veldig bra jobbet i dag, sier Maren.

Før teatergjengen forsvinner hvert til sitt i den kalde aprilkvelden vil de ha et gruppebilde. Når bildet er tatt må Maren dra, hun skal rekke toget tilbake til Oslo.

-Jeg må løpe, sier Maren, men først sier vi…?

Og gruppen svarer i kor, høyt og med høye teatralske stemmer:

-Mitt hjerte min smerte, farvel, god kveld!

Teatergjengen! Fra venstre bak; Maren, Bente, Hilde, Eva og Pernille. Foran sitter Mona og Sissel.

Les mer om Halden teaterskole her.

Kommentarer

kommentarer