Strengere straffer for dyrekriminalitet

Å forhindre vanskjøtsel og overgrep mot dyr blir stadig viktigere i samfunnet vårt. Fjoråret ble historisk da Høyesterett for første gang avsa to dommer for kriminalitet mot dyr etter den nye dyrevelferdsloven fra 2010. Straffene i begge sakene ble betydelig strengere enn det som har vært praksis i lignende saker.

-Straffene er likevel langt unna lovens strengeste straff på tre år, til tross for at i begge straffesakene var dyr blitt utsatt for svært alvorlig lidelse, sier jurist Ellen Hestenes i Mattilsynet.

Mattilsynet er fornøyd med at Høyesterett har behandlet to alvorlige dyrekrimsaker, men stiller spørsmål ved hvor alvorlig kriminalitet det må være snakk om før lovbryterne blir idømt lovens strengeste straff.

Boligavisa

-Vi har problemer med å forestille oss situasjoner der dyr blir påført verre lidelser enn i saken der 92 storfe sultet ihjel over en periode på to måneder uten vann og mat. Bonden ble dømt til fengsel i ett år og åtte måneder, sier Ellen Hestenes.

Tettere samarbeid mellom Mattilsynet og Politiet mot dyrekrim – dyrepoliti
Det er etablert samarbeid mellom Mattilsynet og Politiet om kriminalitet mot dyr i regionene Midt og Sør og Vest. Målet er bedre håndtering av alvorlige dyrevernsaker.

Vil forebygge alvorlig vanskjøtsel av dyr i samarbeid med næringen
Mattilsynet og andre myndigheter samarbeider med næringen om et målrettet, forebyggende arbeid for å unngå alvorlige dyrevernsaker der mange dyr blir grovt vanskjøttet over tid.

Dyrevelferd er et av Mattilsynets viktigste arbeidsområder
Dyrevelferd er høyt prioritert i Mattilsynet. Årsrapporten for Mattilsynets arbeid med dyrevelferd viser hva våre inspektører over hele landet fant på tilsyn, og hvilke tiltak som ble brukt for å bedre velferden for dyra og for å unngå mer lidelse.
Inspektørene oppdaget alvorlig vanskjøtsel av dyr i 42 dyrehold (0,44 %) av de 9439 dyreholdene hvor det ble gjennomført tilsyn med velferden for dyra i 2016.
-Hvert tilfelle er ett for mye, men vi mener likevel at dettetallet er lavt sett opp mot det totale antallet dyrehold, sier Torunn Knævelsrud, som er veterinær og leder seksjon dyrevelferd i Mattilsynet. Mattilsynet fant brudd på regelverket i 35 % av de 9439 dyreholdene som ble kontrollert.

Hva gjør Mattilsynet når dyr blir utsatt for lidelse?
– Når vi kan dokumentere alvorlige brudd på dyrevelferdsloven, anmelder vi dyreeieren til politiet, sier Torunn Knævelsrud.

Dyrevelferdsloven gir Mattilsynet mulighet til å bruke mange typer virkemidler ved lovbrudd. Ved små brudd på regelverket er det ofte tilstrekkelig at inspektøren påpeker overfor dyreeieren hva regelverket sier. Når det er nødvendig, bruker vi de virkemidlene som må til for å få dyreeieren til å ta vare på dyra sine på en god nok måte, og for å verne dyra mot mer lidelse. Vi kan også ilegge et overtredelsesgebyr, sier Knævelsrud.

Dette er virkemidlene Mattilsynet kan bruke når noen bryter regelverket for dyrevelferd:

  • Påpeke hvilke plikter dyreholder har
  • Pålegge dyreholder å gjennomføre forbedringstiltak
  • Avlive dyr
  • Avvikle dyrehold
  • Ta dyr i midlertidig forvaring (dyra tas vare på av andre til det er avklart hva som skal skje videre)
  • Omplassere dyr
  • Ilegge overtredelsesgebyr
  • Ilegge tvangsmulkt
  • Ilegge forbud mot aktiviteter med dyr
  • Melde saken til politiet

Flere melder fra til Mattilsynet om dyr som lider
Mattilsynet mottok 9381 bekymringsmeldinger i 2016, en økning på 10 % fra året før.
-Det er flott at folk tar ansvar og melder fra hvis de oppdager at dyr lider. Vi har ikke mulighet til å inspisere alle dyrehold ofte nok til å oppdage alle brudd på regelverket. Vi er derfor avhengige av å bli varslet om dyr som lider, sier Torunn Knævelsrud.

Du kan varsle Mattilsynet på bekymringsknappen på nettsiden  http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/varsle_oss/

Det er mulig å melde anonymt. Alle meldinger blir fulgt opp, selv om vi ikke alltid reiser på tilsyn.

Andre viktige dyrevelferdsområder for Mattilsynet i 2016

  • Tap av småfe og tamrein på beite er en stor utfordring
    Tap av beitedyr på utmark er den største utfordringen for dyrevelferden. Mattilsynet samarbeider godt med miljømyndighetene for å minske tapene av beitedyr til rovdyr innenfor de rammene rovviltforliket setter. De største tapene av småfe på beite skyldes imidlertid andre forhold, som skader og fluemark.
  • Vil forebygge dyretragedier med skjerpet overvåking og samarbeid med flere aktører
    I 2016 har Mattilsynet registrert alvorlig vanskjøtsel av dyr i 42 dyrehold. Det pågår et målrettet samarbeid mellom myndighetene og næringen for å forebygge denne typen alvorlige tragedier.
  • Tilsynsresultatene er bedre for pelsdyr enn tidligere
    Det var registret 349 pelsdyrhold i 2016, omtrent som året før. Pelsdyr følges opp med flere tilsyn fra Mattilsynet enn andre dyrearter. Det var en klar nedgang i antall registrerte regelbrudd i fjor sammenlignet med 2015. Den tette oppfølgingen av pelsdyrfarmer gjennom flere år ser ut til å ha hatt effekt.
  • Har kartlagt levekårene for kalver
    Mattilsynet gjennomførte en landsdekkende tilsynskampanje med velferd for kalv i 2016.Inspektørene våre var på nærmere 1000 tilsyn i løpet av kampanjen. Rapporten blir publisert våren 2017.
  • Kampanje for å redusere antallet hjemløse katter
    Dyrevelferden for hjemløse katter var et viktig tema for Mattilsynet i 2016, der vi blant annet gjennomførte en samarbeidskampanje for å få katteeiere til å kastrere og ID-merke katten sin.

Pressemelding fra Mattilsynet.

Kommentarer

kommentarer