Takk for ditt svar ordfører. Det er gledelig å se at du nå inntar en mer nyansert holdning til økonomirapporten som snart skal behandles av kommunestyret. Det er åpenbart at disse tingene trenger en bredere og grundigere diskusjon. Jeg håper at du til neste gang tar dette innover deg slik at det ikke levnes noe tvil om at du har gjort gode vurderinger av både negative og positive trekk i økonomien.
Det er akkurat dette som gir økonomien substans og gjør den forståelig; hvordan og hvorfor ulike faktorer noen ganger trekker i hver sin retning, og noen ganger i samme retning, og selvfølgelig hva dette betyr for det totale bildet. Så lenge du ikke klarer å få fram disse nyansene, vil jeg alltid mene at du tar feil.
Når det er sagt, vil jeg gjerne understreke at vi kommer fra to forskjellige verdener. I mitt fagfelt er presisjon og forståelsen av begrensninger viktig for å finne optimale løsninger. I politikken er det dessverre slik at det er veldig mye annet som er langt viktigere enn dette, og disse tingene kjenner du godt til og mestrer utmerket.
Du stiller noen veldig viktige spørsmål i ditt siste innlegg, og de akter jeg å svare på:
Jeg mener at du tar feil når du sier at overskuddet hadde vært på 43,5 millioner kroner hvis man ser bort ifra nedbetalingsplanen for det akkumulerte underskuddet. Dette er et kontrafaktisk utsagn som sår tvil om hele din økonomiske forståelse. Det går ikke an å tenke seg et annet overskudd enn det kommunen faktisk har. Er det noe man burde lært fra det private næringslivet, er det vel nettopp dette?
Det vil være mer riktig å si at det har vært en innsparing på drift som i dag ser ut å føre til at årsbudsjettet overholdes. Overskuddet ligger an til å bli på 8,3 millioner kroner, hvorav 4 millioner kan henføres til et mindreforbruk på tjenesteområdene. Et tenkt fravær av gjeldsposter gir ikke nødvendigvis et tilsvarende økt overskudd, det endrer derimot forutsetningene for økonomistyringen. Andre faktorer ville gjort seg gjeldende, ting ville blitt vektet annerledes, og det i seg selv ville gitt et overskudd det både er umulig og helt fåfengt å forutsi. Jeg har aldri hørt om andre kommuner hvor man presenterer årsresultatet med en forutsetning om at enkelte gjeldsposter ikke eksisterte.
Sett i forhold til samlede inntekter på nærmere 1,7 milliarder kroner er et overskudd på 8,3 millioner kroner forsvinnende lite. De utfordringene jeg snakker om tror jeg vanskelig kan forsvinne av seg selv bare fordi en ordfører i Halden kommune nekter å forholde seg til dem. Det er riktig at de trolig vil gjelde alle kommuner i Norge, men poenget mitt var vel snarere at Halden kommunes forutsetninger for å håndtere utfordringene er langt dårligere enn stort sett alle andre kommuner i landet. Dette bør folk i Halden få vite om, og ditt glade budskap er til ingen hjelp i så måte. Om du ikke direkte har ført haldenserne bak lyset, står du i hvert fall i veien for viktige opplysninger.
Ta for eksempel kommunenes skatteinntekter per innbygger. For august ligger Halden kommune på omtrent 77 prosent av landsgjennomsnittet, mens en kommune som Sola ligger på omtrent 126 prosent av landsgjennomsnittet, oljeprisfallet til tross. I kroner og øre utgjør denne forskjellen nesten 9 000 kroner per innbygger, eller 277 millioner kroner for hele kommunen. Hadde Halden ligget på landsgjennomsnittet, ville det i utgangspunktet gitt 131 millioner kroner mer i skatteinntekter til kommunen.
Nå er det riktignok slik at en inntektsutjevning mellom kommunene, og inntektssystemet for kommunesektoren som sådan, utjevner mye av forskjellene slik at både Halden og Sola nærmer seg landsgjennomsnittet. Men en ordfører som har fulgt med i timen vet like godt som meg at inntektssystemet langt ifra kompenserer for ulikhetene fullt ut. Det er dermed ikke lenger et åpent spørsmål om hvilken kommune av Halden og Sola som har den beste forutsetningen for å håndtere en inntektsnedgang i kommunesektoren.
Å dele ut blomster til nyetablerte firmaer er hyggelig, men hvis man er opptatt av å øke skatteinngangen er det vel så viktig å jobbe for at den relative forskjellen mellom kommunene blir stadig mindre. For hver økte skattekrone som tilfaller kommunesektoren, er Halden kommune fortsatt en av de kommunene i landet som sitter igjen med minst. Det er det ingen grunn til å være fornøyd med.
Solas nabokommune Sandnes, har i likhet med Halden en stor andel gjeld i såkalte sertifikatlån. Forskjellen er bare at Sandnes har god nok likviditet til å innfri disse lånene den dagen de i et større perspektiv viser seg å ikke være lønnsomme lenger, den muligheten har ikke Halden og kommunen løper derfor en mye større risiko ved eventuelle renteøkninger. Det er ikke nok å konstatere at gjelda har økt noe, du må samtidig kjenne mekanismene som ligger bak og vite hva konsekvensene kan bli på sikt.
De fleste kommuneansatte virker å holde fag, folk og penger som de viktigste premissene for å kunne yte gode tjenester. Verken du eller jeg har grunnlag for å si at de ansattes innsats ikke er god nok, men den måten du velger å tolke økonomirapporten setter de ansattes premisser ytterligere under press. Samtidig antyder du en umoderne dikotomisk tilnærming til forholdet mellom det private næringsliv og offentlig sektor, noe som i seg selv undergraver de ansatte i offentlig sektor; offentlig sektor er ineffektiv og har mye å lære av privat sektor. Det er viktig å ta med seg at du ikke har moderne samfunnsforskning med deg når du påstår dette.
Det er tydelig at ditt glade budskap er i ferd med å bli en hemsko for Halden kommune, og jeg er overbevist om at dette vil bli åpenbart for stadig flere for hver dag som går.
Helge Bergseth Bangsmoen
Kommentarer