Tatt vekk etter kongelig ordre

Hele sju minnesmerker er reist over Karl XIIs dødssted siden 1723. I denne artikkelserien skal vi ta for oss alle minnesmerkene, og fortelle litt om hvert enkelt. I denne artikkelen tar vi for oss det aller første minnesmerket, som ble reist i 1723 og slettet i 1731.           

Det første monumentet på Karl XII’s dødssted ble reist etter ønske fra og bekostet av Fredrikshalds borgere. Dødsstedet ble påvist av den svenske overløper, fenrik Hallenfelt, for festningens kommandant, oberstløytnant Landsberg, som straks lot stedet avmerke med to «hvide stave».

Minnesmerket var en ti alen høy steinpyramide med innhugde basrelieffer og fire marmorplater med inskripsjon. Kopier av marmorplatene finner du i dag ved inngangsportene til indre festning.

Den ene av platene forestiller en sittende kvinnelig figur i rustning med seierskrone på hodet og en laurbærgren i hånden som symboliserer Fredrikshalds seier. Den annen plate viser en norsk løve med hellebard og med følgende innskrift under løven:

HAV TAK, O STORE GUD, FOR FRIDERICH DEN FIERDE SOM VAR MOD FIENDENS BRUD NEST DIG, VOR VÆREN OG GIERDE!

MDCCXVIII (=1718)

Originalene til begge disse marmorplatene befinner seg i muséet på festningen. Kopier av den ene er satt opp over Østre ravelinport og Østre Kurtineport, og kopi av den andre er satt opp over Vestre Kurtineport. De to andre platene hadde også sin inskripsjon – som kanskje ikke var så flatterende for KarlXII. Høsten 1730 fikk Danmark-Norge en ny konge, Kristian VI. Han ønsket å komme i et godt forhold til Sverige. Den svenske konge var nemlig barnløs, og Kristian VI hadde et aldri så lite håp om at han selv eller sønnen, kronprins Fredrik, en gang skulle bestige Sveriges trone.

Svenskene fant inskripsjonen på minnesmerket over Carl XII krenkende. Den dansk-norske konge Christian 6. bestemte seg derfor at dette minnesmerket skulle fjernes, hvilket skjedde i 1731. Hvor det ble av selve monumentet, vet man ikke, men to av marmorplatene befinner seg som sagt i museet. Støtten har antakelig stått i skråningen omtrent 150 m syd for den nåværende støtte.

Her er alle minnesmerkene gjennom tidene markert på et kart, og plasseringen for minnesmerke 1 sees midt på kartet:

-Plasseringen av dette minnesmerket var helt åpenbart feil, kommenterer Magne Rannestad. Den har ikke kunnet bekreftes av noen kilder eller beregninger. Hallenfelt uttalte seg nok mot bedre vitende, og tok nok en «spansk en» overfor kommandant Landsberg.

Da det første minnesmerket etter kongelig ordre ble tatt den i 1731, ble det ikke reist noe nytt på 57 år. I tiden 1731-1788 var det således ikke noe minnesmerke på Carl XII’s dødssted.

Publisert i samarbeid med Halden Turist.

Tekst: Halden Turist, og tekst fra boka “Fredriksten festnings historie – Carl XII’s død” (R. R. Eriksen). Dette er samlet i et hefte skrevet på anmodning av Halden og omegn Turisttrafikkforening og i nært samarbeid med Foreningen Halden Minder. Trykking er gjort mulig ved støtte fra Saugbrugsforeningen, Halden Sparebank og Kreditkassen, Halden. Originalvignetter Mogens Skovborg Layout: Erling Børke. Kommentar fra Magne Rannestad.

Kommentarer

kommentarer