Ubåtkaptein Andersen på tur

Oppmøtestedet var hos Bröderna Klemmings Dykhjälp utenfor Grebbestad den første lørdagen i april. Ved bryggen lå UVS-1300 Malen å ventet på haldenseren Geir Andersen.

I februar hadde vi en konkurranse på kandusi.no der man kunne vinne en tur med ubåt i Grebbestad. Vinneren ble Geir Andersen, og han har nå vært på tur i den svenske skjærgården.
– Jeg ble møtt av to hyggelige svensker fra selskapet Upplevelsespresent. Det ble en kopp kaffe og kjapp innføring i hva det vil si å være i en ubåt. Vi fikk beskjed om at svenske regler gjorde at vi ikke kunne gå dypere enn 20 meter, noe jeg syns var helt greit for å være første gang under vann i en ståltube, forteller Andersen.

Lasse Schmidt Westrén i Upplevelsespresent kjøpte UVS-1300 Malen for fire år siden. I utgangspunktet ble den bygget for det svenske forsvaret for ti år siden, men siden svenskene bestemte seg for å prioritere andre ting enn å trene ubåtjakt i den svenske skjærgården ble den aldri tatt i bruk av forsvaret.

– Jeg senket meg ned gjennom den trange luken på ubåten som virket veldig liten til å være 10 meter lang og veie 10 tonn. Vel nede var det like trangt som jeg hadde tenkt det skulle være. Akkurat stort nok til å sitte med bøyd hode, og med en trang tube frem mot baugen av ubåten. Gulvet var dekket av blå madrasser for å gjøre det litt mer behagelig.

12952769_10153365335467385_1714447504_o

Vel nede i båten startet ferden.
– Alle ventiler og knapper var i rett posisjon, så da var det bare å komme seg ned under overflaten. Nedstigningen gikk sakte, det tok omtrent fem minutter fra vi gikk fra bryggen til vi fikk beskjed av Lasse om at tårnet var under vann.

Andersen forteller at sikten ikke var helt optimal i begynnelsen, men at det hjalp når de kom lenger ned.
– 19 meter under havets overflate så jeg havbunnen gjennom vinduet. Sikten var ikke kjempebra, men nok til at vi kunne se flyndrer, krabber og annet som lever på havbunnen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det er ingen tvil om at Andersen syns det var spennende å være med på ubåttur, og midtveis i turen kom høydepunktet.
– Vi gled fremover i 2-3 knops fart i noen minutter før jeg krøp fram i den lille tuben i baugen på båten og kikket framover ut av det lille vinduet. Kaptein Lasse la oss nøytralt i vannet, og sendte kontrollboksen som styrer ubåten fram til meg. Nå er det din tur, sa han og smilte. Den lille guttungen i meg hylte av fryd og tok imot kontrollboksen!

Kapteinen ga en kjapp innføring i hvordan båten skulle styres og boksen fungerer.
– Høyre hjul øverst er hastighet frem og tilbake. Venstre knapp øverst er roret. Under den motvekts justering. God tur kaptein Andersen!

Andersen fikk beskjed om at han måtte holde kurs 180 grader og følge med på sonaren, det kom til å dukke opp et berg litt lenger frem.
– Han hadde jo selvfølgelig rett, etter noen minutter dukket det opp en nesten loddrett vegg foran ubåten. Kapteinen ga ordre, motvekt bakover, luft i front ballasttank, øk hastighet. Ubåten løftet baugen, det var som å kjøre off-road, vi steg rett opp langs fjellveggen og nådde toppen i løpet av noen sekunder.

Så kom det ny beskjed.
– Motvekt frem, ballast endring bak, ned med hastighet og kurs 185 grader. Ubåten senket baugen igjen og la seg ned på toppen av det lille fjellet under vannet. Igjen hylte guttungen i meg i fryd, dette var gøy!

Det ble 15 minutter med kjøring der Andersen fikk styre båten.
– Vi hadde da vært i vannet i en halvtimes tid og det var på tide å komme opp igjen. Kapteinen gjorde noen justeringer på luftballasten, og vi suste til overflaten såpass fort at det kilte i magen!

På spørsmålet om Andersen kan oppsummere opplevelsen er svaret veldig enkelt.
– Seilas i 45 minutter, ubåtkaptein for 15 minutter. En opplevelse jeg aldri har hatt før, helt fantastisk!

Kommentarer

kommentarer