Vårens vakreste

Våren må være tiden med flest eventyr. Utallige aktiviteter betegnes som vårens vakreste. Men for oss er det ikke mye som overgår lamminga.

Nå har årets første lam kommet til verden. For å ta det fra starten må vi tilbake til november. Det var dette med blomsten og biene da… i november fikk jentene våre besøk på hybelen. Vi slipper væren sammen med søyene når det er passelig tid igjen til vi ønsker lamming. Søyene går drektige 5 måneder minus 5 dager. Tiden for lamming varierer mye utfra hvor i landet man bor. Det er et mål at lammene blir født akkurat litt før det er grønt nok gress til å slippe dem ut. I Østfold hvor det er tidlig vår er det vanlig å ha lamming i april.

Vi startet altså parringen i begynnelsen av november. Væren finner ut hvilke søyer som er brunstige, og parrer dem etter tur. For å vite når de er parret setter vi en sele på væren, med en fargeblokk på brystet. Når søyene har blitt farget vet vi at de har blitt parret. Utfra denne datoen kan vi finne ca dato for når de skal lamme.

Rambukk er på tur inn til jentene sine for å sørge for vårens lam.

Lamminga er en travel og spennende tid for sauebønder. Det aller beste er at søyene får være i fred og ordne seg selv. Men de trenger jevnlig tilsyn, og om nødvendig hjelp til fødselen. I denne perioden er det ingen ting som heter arbeidstidsbestemmelser. Hensynet til dyra går foran bondens arbeidstid. Som med mennesker kan det være komplikasjoner med en fødsel. Om lammene ligger feil vei eller er store kan det bli for vanskelig for søya å få dem ut på egenhånd. Da hjelper vi til med å dra dem forsiktig ut. Når lammene er ute er det viktig å følge med på at alt går riktig for seg. Søya skal slikke rent lammet sitt. Deretter er det viktig at det får i seg råmelk. Den første melken søya har etter fødselen er ekstra næringsrik og full av viktige stoffer lammet trenger. Her er det så sterke instinkter at de fleste lammene er framme ved spenen allerede etter en halvtime. Men om vi ser at dette ikke skjer går vi inn og hjelper lammet fram slik at det får drikke.

Etter fødselen får søya være alene i en egen binge sammen med lammene sine. Dette er viktig av to årsaker. Den ene er at man må sørge for at det blir binding mellom mora og lammene. De lærer hverandre å kjenne slik at lammene senere vet hvor de hører til. Hovedsakelig er det ved hjelp av lukt de kjenner hverandre igjen. Slik vet også søya hvem som er hennes lam. Om noen andre prøver seg på puppen blir de straks avvist. Den andre grunnen er at ikke andre søyer skal stjele lammene. Søyene har stort morsinnstinkt, og søyer som ikke selv har født enda kan stjele lammene og ta de som sine.

Når søya har slikket lammene rene og de har fått litt tid for seg selv kommer barnepleieren (…bonden) med utstyrskassa si. Først blir lammene veid. Denne vekten registrerer vi for å kunne følge med på hvor mye de vokser. Så blir navlestrengen behandlet med jod for å hindre uhumskheter å komme inn. Til sist får de merker i ørene. Som vi har skrevet om tidligere er det et krav at alle dyr skal være merket. For egen del trenger vi også merkene for å kunne skille dyrene fra hverandre og registrere opplysninger på hver og en av dem. Hvert år kjøper vi en ny nummerserie. Den starter på 60001, som angir at lammet er født i 16 (6 som første tall) og har nummer 1. Lammene registreres så i dataprogram, med nummeret sitt som identifikasjon. Så kan vi legge til navn, er det gutt eller jente, dato for fødsel og vekt. Vi registrere også hvordan fødselen gikk. Senere i sesongen noteres vaksiner og lignende og eventuelle behandlinger av veterinær. Lammet får automatisk en stamtavle slik at vi kan holde oversikt over slektskapet. Det er viktig med tanke på videre avl. Slik kan vi avle videre på de dyra som har de egenskapene vi ønsker og passe på at de ikke parres med noen de er i slekt med. Avl er både spennende og interessant, men et ganske omfattende tema. Det får kanskje bli en annen artikkel.

***

Med jevne mellomrom vil Jon Stumberg skrive et innlegg på www.kandusi.no
Han driver Nybøle gård på Ør sammen med kona Nadja, og vil fortelle om livet som bonde og ytre mange spennende meninger.

Vil du se mer av hva de driver med, kan du like Nybøle gård på facebook.