Tilbakeblikk år 2030.
Halden kommune hadde vedtatt en klima- og energiplan som gikk ut i 2015. Den hadde ligget ”uåpnet” i en skuff siden 2010. – Ingen politikere i Halden hadde brydd seg om den, for den var et pålegg fra MD, – dette departementet som i mellomtiden hadde skiftet navn til Klima- og Miljødepartementet.
Den norske regjering hadde skrevet under Parisavtalen om CO2-reduksjon desember 2015. Skulle man komme i mål med å redusere norske klimautslipp med 40-50 % frem til 2030 – og 80 -90 % i 2050, måtte noe praktisk og drastisk gjøres. Ordføreren og politikerne i Halden hadde ikke hatt sansen for å gjøre så mye tiltak lokalt, så lenge de største synderne Kina og USA – som stod for 40 prosent av alle utslipp på jorda, ikke hadde ratifisert avtalen. Men denne signeringen skjedde høsten 2016. Denne høsten vedtok også Haldens politikere etiske retningslinjer for kommunens ansatte, og der het det blant annet: ”Kommunen og dens representanter skal opptre slik at ressursbruk begrenses og miljøbelastninger og forurensninger unngås eller reduseres til et minimum”.
Så skjedde en endring vinteren 2016/2017; det skjedde en miljøoppvåkning blant Haldens politikere. Vi husker ikke alle detaljer hva som skjedde, eller i hvilken rekkefølge. Men alle kommunens enheter og avdelinger ble i løpet av ett års tid Miljøfyrtårn godkjent. Det betydde at alle saker i kommunestyre og hovedutvalg først skulle utredes for miljøbelastning – før de kunne vedtas. Det var en ivrig ung ansatt i kommunen (kvinnelig selvfølgelig) – som ikke tok et nei for et nei, som fikk jobben som pådriver for dette. Kommunen byttet i løpet av 2017 ut alle sine oljefyrte brennere med jordvarme og solpanel, og alle kommunens biler ble skiftet ut til elektriske biler. Det ble vedtatt en sykkelplan der biler skulle vike for sykkel og gangstier, og parkeringshus for sykler.
– For øvrig nå i 2030 produseres ikke annet enn elbiler eller hydrogenbiler. Myndighetene stenger nå ned oljebrønnene og har innført høy vrakpant på alle forurensende biler.
Larsenhagen anno 2017.
Høsten 2017 bestemte kommunestyret i Halden seg for å utvide fokus og ta i bruk andre virkemidler. Så i stedet for bare å være en tjenesteaktør, skulle Halden bli en foregangs-kommune gjennom å bli en samfunnsaktør. Flere ting måtte politikerne bli enige om utover å se på egen drift: Det var transport av mennesker og varer gjennom og til byen, hvilke hensyn som måtte tas innen boligbygging og klimatilpasning, og ikke minst at landbruksarealer ble utnyttet og tatt vare på. Politikerne jobbet sammen om en tverrpolitisk plattform for å få til en styrt reduksjon av klimagasser i kommunen fram mot 2050. Det ble bestilt en profesjonell utredning av parkeringbehovet i Halden sentrum, arealet for overflødige parkeringsplasser når biltrafikken ble vurdert skulle reduseres med 30%.
Politikere og administrasjonen i Halden kommune satte i gang en prosess. De satte seg ned sammen med industrien, næringslivet og enkelte lokale ildsjeler for å finne ut ”hvilke klima- og miljøtiltak er vi gode på her i Halden- og hvordan kan vi bli bedre?” – Ut av dette kom det fram en omfattende strategi med en felles målsetting om å bygge alle nye boliger i massivtre.
”Bruk av massivtre-elementer er energieffektivt med hensyn til produksjon, transport og montasje. Massivtre-elementer har også gode egenskaper i forbindelse med gjenbruk og gjenvinning, og trevirke regnes som klimanøytralt”.
Det begynte med ”nye Remmen studentboliger”, 4 nye blokker som ble oppført i 2014 og 2015. Halden kommune vedtok så å bygge ut Bergheim demenssenter i massivtre, og Stangeskovene AS fikk statlige utviklingsmidler til å starte produksjon av massivtre-elementer i Tistedal. Lokale arkitekter og snekkerfirmaer gikk sammen og utviklet hustyper som etter hvert ble bygget for det private marked, og antall arbeidsplasser økte etter som etterspørselen tiltok. – I dag i 2030, er Stangeskovene AS ledende her i landet på produksjon av massivtre seksjoner.
Ved kommunevalget 2019 gikk alle partiene inn for at det måtte bli helt slutt med å bygge bolig på dyrkbar mark i Halden. Alle inneklemte jordstykker som tidligere ble foreslått nedbygget, ble lagt ut til kolonihage for grønnsakdyrking, eller det ble oppført drivhus varmet opp med sol og jordvarme. Det medførte at byens beboere fikk friske nær-grønnsaker nesten hele året. Interessen for vegetarmat økte betraktelig ettersom haldensere fikk lett tilgang på giftfrie grønnsaker.
Halden har nå i 2030 i praksis et bilfritt sentrum. De fleste parkeringsplasser er gjort om til grønne parker med dammer, eller det er blitt ført opp større hus i massivtre med flatt tak, der beboerne kan dyrke grønnsaker og har et drivhus på deler av taket. Det ble også tidlig på 20-tallet gitt et pålegg fra Klima- og miljødepartementet om at alle hus med tilnærmet flatt tak måtte ha grønn vegetasjon på taket. Begrunnelsen var at vegetasjonen skulle holde igjen nedbøren som ble stadig kraftigere og hyppigere utover i 20-åra. – I sentrum av byen ble store deler av bekken fra Schultzedalen som tidligere lå i rør gjennom byen og ut i Tista, gravd opp igjen og anlagt med fangdam, og folk står nå med markstang langs bekken og fisker ørret.
Fra byens sentrum går det i dag elektriske shuttelbusser i ringrute fra sentrum og ut til der folk bor. Bussene er gratis og går med 15 minutters avganger på dagtid – og her er plass til både rullestol og barnevogn.
– I sentrum planlegges nå å innføre førerløse elbiler som leverer og henter varer.
Halden har totalt endret sin identitet og omtales nå som foregangs- og miljøkommunen i Norge.
Hva staten gjorde for å få redusert det totale transportbehovet frem til 2030, – som dobbeltsporet jernbane fram til Halden, samt å få det meste av godset som gikk på trailere på E6 over på godstog, – er en annen historie…
Tore Hoell
Naturvernforbundet i Halden.
Illustrasjonen av Larsenhagen er designet av Alice Snorradottir.
Kommentarer