Ytring: Turen går hjem fra Lesvos i dag

Turen går hjem fra Lesvos i dag.

Hjem fra denne litt surrealistiske virkeligheten det er på denne øya.

Mange advarte meg før jeg dro, om sterke scener og alt det tunge jeg måtte håndtere.

Allikevel sitter jeg nå på flyet hjem, med en oppløftende følelse.

Så klart det har vært mye sterke inntrykk, mange tøffe skjebner og mange triste historier.
Helt nyfødte som kommer i land klissvåte. Mange mange små med lepper blå og store redde øyne.

Men i alt dette kaoset og virrvarret, vil jeg skrive om alle som vil hjelpe.

Jeg har møtt så mye bra folk!

Det er spanske, australske, amerikanske, greske og til og menn fra Hawaii som livreddere.
De har fått sponset redningsbåter og tauer inn båter som trenger hjelp.
De står i første linje, og løfter de som havner i vannet opp. En mann hadde vært hjemme, samlet inn 200.000 og skal nå kjøpe inn en jet-ski til gutta.

Når syke og slitne flyktninger kommer i land, er det alltid noen leger vi kan rope på eller ringe etter. Flotte leger, som jobber der på frivillig basis.
Som for eksempel en tvers i gjennom god mann fra Jerusalem jeg traff.
Halvveis pensjonert i sitt hjemland, fortalte han meg.

«It’s bad for the refugees, but I feel young again!» -strålte han til meg.

Full av masse humor og medmenneskelighet.

Så har du alle de frivillige som skaper alt flyktningene trenger på øya.
De ankommer jo gjerne med ingenting. Smuglere på andre siden skal jo fylle opp båten med mest mulig mennesker, tjene mest de. Så ingen bager eller plass til noe mat.
Klærne blir gjennomvåte, hva har de da?

Noen blir også ranet av tyrkisk kystvakt og politi før de kommer over. Bestikkelser skjer i alle ledd, alle skal ha sitt.

Så da er det så godt å se alle som kommer strømmende til denne øya for å hjelpe. Med mat, klær, soveposer, leker for barn, hjelp og støtte. Et smil og medmenneskelighet.

Jeg har møtt på mennesker fra Australia, USA, Afrika, England, Canada, Praha, Israel- overalt!
Her møter jeg unge og gamle, med ulike bakgrunner.
Mange som jeg og Monica som har samlet inn penger, kjøper inn det som er i behov og får alt dette til på et vis til å fungere.

Eric og Phillippa som bor på stranden, men har gjort om hele hjemmet sitt til et lager for klær og utstyr.

Det er jentene som kaller seg dirthy-girls- samler inn alle bløte klær og vasker dem. Slik at de kan bli brukt om igjen for nye klissvåte som ankommer.

Det er frivillige som lager liggeunderlag av redningsvestene i Moria.
Frivillige som deler ut mat.
Frivillige som setter opp telt.

Det er veldig mye bra.

Mest av alt er jeg så glad for å se så mange bra unge voksne som er i dråpen, og overalt ellers.
Unge, sterke, varme og et felles ønske om en bedre verden.

For Lesvos har virkelig vist meg, selv om det er mye vondt, er det så mye bra som vokser frem.
Et ønske om å hjelpe. Et ønske om en verden i fred og samhold.

Verden vil ikke bringes videre av de som vil krige, samle mest og la egoismen rå.

Verden og menneskeheten vil bringes videre av et ønske om fred, et ønske om like bra vilkår for sin neste.

Fordi..
Sammen er vi sterke

Innlegget er skrevet av Camilla Johansen.
Hun har vært en uke på den greske øya Lesvos for å hjelpe til med flyktninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Navn *

Kommentarer

kommentarer