«Alberte og Jakob» av Cora Sandel

Månedens bokanbefaling fra Halden bibliotek er Cora Sandels trilogi om Alberte, anbefalt av Nina Ewart.

Nina ble introdusert for Cora Sandel da hun leste et utdrag fra Kranes konditori på gymnaset. Det var på begynnelsen av 70-tallet. Da Nina fortalte dette hjemme anbefalte moren henne å lese Alberte-trilogien.

-Det var mye bøker hos oss, forteller Nina. Jeg kommer fra et lesende hjem, og moren min var en inspirator. Jeg er glad i hele trilogien om Alberte, men det var den første boken, Alberte og Jakob, som gjorde størst inntrykk den gangen. Den var skjellsettende.

Alberte er en keitete ung kvinne som vokser opp i et fattigfornemt og konformt embetsmannshjem i en nordnorsk by. Alberte er svært forsiktig og sky, og ønsker seg vekk fra byen hun bor i. Men hun får ikke lov til å utdanne seg. Det er lillebroren Jakob som skal få gå videre på skole, men Jakob er overhodet ikke interessert i skole. Jakob reiser til sjøs, til Albertes store sorg.

-Hjemme hos Alberte er det stusselig, forteller Nina, og ekteskapet mellom mor og far er også stusselig. Alberte vet at livet kan by så mye mer enn å bare gifte seg og stifte familie, men trykkes hele tiden ned av det konforme tankesettet i familien og omgangskretsen. Det var i hvert fall ikke noe rom for å utøve sin kunst. Alberte ønsker seg ut av hjembyen, men hun har ingen midler. Hun har ingen ting, og mangler så til de grader selvsikkerhet.

Da Nina leste Alberte og Jakob for første gang var hun omtrent like gammel som hovedpersonen i boken. Nina kunne relatere til ungpikefølelsen som boken formidler, men husker spesielt godt beskrivelsene av hvordan Alberte alltid fryser. Kanskje fordi Nina selv vokste opp i et hus hvor barna på vinteren ikke fikk lov til å stå opp før far hadde fått god varme i ovnen.

-Når Alberte vågner om morgenen er hun god og varm. Det er den eneste tiden på døgnet, hun ikke fryser. En stor, lun ro er i hendes lemmer, en legemlig fred, som er det beste, hun vet. Hun ligger i sin fulde længde med benene ret ut. Det er varmt overalt i sengen, og det er som kroppen hadde foldet sig ut, som var et skal omkring den sprængt. Hun strækker sig, hun kjender sig rørlig og myk og har råd til at omgås letsindig med sine egen varme. Det hænder, at hun i overmot stikker en fot ut i kulden bare for at kjende den bli varm igjen, så fort hun trækker den tilbake.

Sitat fra Alberte og Jakob.

Alberte og Jakob er en levende beskrivelse av et kvinneliv rundt århundreskiftet, forteller Nina, og en beretning om en ung kvinnes oppvåkning. Det er en også beretning om å finne seg selv, og om å finne ut hva man vil – utenfor de fastlagte rammene.  Bøkene om Alberte ble omfavnet av kvinnebevegelsen på 1970-tallet. De beskriver og viser så veldig godt hva kvinner kunne og ikke kunne rundt forrige århundreskifte. Alberte-trilogien er ikke selvbiografisk, men det sies at Cora Sandel brukte veldig mye av sitt eget liv i dette. Alberte tar jo mange av de samme livsvalgene som Cora Sandel også tok.

Cora Sandel ble født i 1880, og døde i 1974. Bakgrunnen hennes er mye den samme som Albertes. Sandel vokser opp i Tromsø, og bor senere i Paris og Sverige. Historien om Alberte fortsetter i to bøker til, og akkurat som Cora Sandel flytter Alberte til Paris for å utdanne seg til kunstner.

Cora Sandel i 1896. Fotografen er ukjent. Foto: Wikipedia.

Nina synes Cora Sandels skildringer av Albertes miljø og omgivelser er betagende:

-Beskrivelsene av årstidene i den nordnorske naturen gjorde stort inntrykk, men også hvordan hun beskriver husenes interiør: med tette fløyelsgardiner, alle plantene i stuen, og hushjelpen på kjøkkenet. Du formelig lukter kaffen når Alberte nyter den om morgenen. Tiden Alberte vokser opp i fascinerte meg veldig, og tiden er veldig synlig i teksten. Denne boken er også veldig lett å komme inn i, man kommer tett på Alberte med det samme.

Selv om boken er skrevet av en kvinne som har vokst opp på slutten av 1800-tallet føler Nina at mye ved Alberte og Jakob er overførbart til i dag.

-Cora Sandel skildrer så godt den følelsen av utenforskap og ungdommelig usikkerhet som vi alle har kjent på. Disse følelsene er universelle. Dette er rett og slett en klassiker.

Kommentarer

kommentarer