En forrykende reise gjennom Haldens 350 – års historie.
Onsdag hadde Tord Akerbæk- og Frank Skovrands enakter ”Stadsmusikus Hagenbergs Memoirer” premiére i Rosenlundsalen på Konservativen. Tord står for tekst og regi og Frank for musikken.
Foto toppbilde: Dag Brandth
Nettopp Rosenlundsalen, i alt sitt forfall, er utgangspunktet for forestillingen. Den står som en ”fillete” kulisse i fullt lys under stykkets utvikling og gir oss haldensere en stadig påminnelse om at vi har en ”jobb å gjøre” med å få byen på fote.
Synlig tilstede sitter orkesteret som akkompagnerer Franks sanger og i tillegg lager lydkulisser for å understreke dramatiske høydepunkt. Og dem er det mange av. ”Alt henger sammen med alt” uttalte vår første kvinnelige statsminister ved en anledning. Noe hun delvis ble mobbet for, men ettersom tiden har gått, har dette utsagnet fått mer og mer gehør hos de fleste av oss. Tords evne til å trekke historiske tråder der man minst kunne vente å finne dem, er formidabel. Fra en slags ”sinnakæll”- åpning får vi innsyn i flere skjebner i Haldens nåværende og tidligere befolkning. Hele tiden belyst med en tragisk/humoristisk vinkling. Vi blir ført gjennom både selvmord, tragiske ulykker, seksuelle overgrep og industrispionasje. Når vi ikke helt henger med i historiens tildragelser, hjelper Marcus Linge, gitarist i orkesteret, oss med å se sammenhengene gjennom repetisjon.
Frank Skovrand illuderer og forteller historiene om alle personene som dukker opp. Fra Rino som er stoffmisbruker og hans familie, fra Anker-familien og Mads Wiel til fattige, utstøtte og utnyttede personer. Dramatiseringene er gjort med enkle midler og lette kostymeskift. Et baugspryd, og du er midt oppe i et havari. To runde bord og en duk, og du er i Erlandsens konditori.
Foto: Dag Brandth
Historiene er stort sett basert på fakta. En del er nok noe tynt belagte, men kunne godt ha skjedd. Et gjennomgående tema, slik jeg tolker det, synes å være at ”penga rår”. Noe som er høyst aktuelt med individuell rikdom kontra offentlig fattigdom. Som haldenser kan det være vondt i stykkets avslutning å høre Haldensangen med en ny tekst. Den gir imidlertid grobunn for ettertanke og jeg kunne godt tenkt meg stykket som en innledning til en diskusjon om både Rosenlundsalen, som angivelig er Norges eldste teatersal, og Haldens framtid.
All honnør til Frank Skovrand, som gjennom å være både forteller og sanger klarer å formidle alle rollene i sine brå kast. Tord Akerbæk, som byens egen dramatiker, viser igjen hvor lekent han turnerer store spørsmål gjennom tekst og regi.
Til slutt ros til musikerne, Marcus Linge, Freddy Holm og Roger Morland. Ansvarlig for rekvisitter og suffli er Lars-Erik Huseby.
Lurer du hvorfor du bor i Halden og hvorfor byen er som den er? Gå og besøk Konservativen fredag eller lørdag og du er garantert en historietime utenom det vanlige.
Jan de Vibe
(Anmeldelsen er skrevet etter en generalprøve)
Kommentarer