Hver dag rusler Bente Holmen Eriksen inn gjennom den vesle døren i den massive muren som omgir Halden fengsel for å gå på jobb i fengselets bibliotek. Bente er bibliotekar på innsiden, men er ansatt ved Halden folkebibliotek på utsiden.
Bibliotekar Bente Holmen Eriksen må gå gjennom en metalldetektor hver morgen før hun får startet arbeidsdagen. Etterpå må hun låse opp og igjen utallige dører før hun er på plass i det vesle kontoret i biblioteket. I beltet hennes henger nøkkelknippet sammen med sikkerhetsalarmen. Mobiltelefonen må ligge igjen i bilen, og hun får ikke ha med seg noen elektroniske duppedingser på jobb. Bare Bente skal hente seg en kaffe må hun låse opp og igjen dører. Jobben hennes er bibliotekarbeid, men hverdagen er preget av sikkerhet.
-Det blir en vane, forteller Bente, man blir vant til å tenke sikkerhet hele tiden. Jeg må for eksempel alltid vite hvor saksa vår er. Blir en saks borte her kan hele fengselet bli lukket ned. Selv om jeg har stor frihet i jobben min er jo hverdagen min veldig styrt, det preger jo også jobben min.
Vi sitter i bibliotekets lille kontor, som har to kontorplasser og store skyvevinduer ut mot selve bibliotekrommet. Bente er fagleder ved fengselsbiblioteket. Biblioteket i Halden fengsel er en del av Halden kommunes samlede bibliotektilbud og er spesielt rettet mot de som ikke selv kan komme til biblioteket, slik også et pasientbibliotek på et sykehus er.
I bibliotekrommet går innsatte frem og tilbake mellom bokhyllene. Det er et fint bibliotek. Lyst og moderne, med sittegrupper mellom bokhyllene. I skranken står en innsatt, han jobber fulltid i biblioteket.
Innimellom kommer folk bort til kontorvinduet og spør Bente om bøker eller filmer de har bestilt, eller så kommer de for å levere fra seg noe.
Allerede da Bente startet på bibliotekarutdanningen på høgskolen visste hun at hun ville jobbe i et fengselsbibliotek. Men før den tid hadde hun rukket å gjøre mye annet forskjellig. Hun jobbet i vekterbransjen i mange år, og tok også førstegangstjenesten i sin tid. Så var hun i Heimevernet noen år.
Etter noen ekstravakter i Trøgstad fengsel ble det klart for Bente: Hun ville bli fengselsbetjent. Hun søkte og kom inn på fengselsskolen, men fikk ikke gått skolen på grunn av en operert albue. Da Bente måtte omskolere seg, var bibliotekarvalget nesten selvfølgelig.
-Mange spurte meg hvorfor har du ikke gjort det her før, forteller Bente. Jeg leste jo min første bok allerede som treåring, og siden har jeg tråkket ned bibliotekene der jeg har bodd. Jeg elsker å lese. Men jeg måtte gjøre alle de andre tingene først. Nå jobber jeg faktisk med hobbyen min.
Halden fengsel var Bentes førstevalg når det kommer til arbeidsplass. Hun søkte om praksisplass i fengselsbiblioteket før det var ferdig bygd. Bente hadde praksis der i 2011, og ble brukt som vikar i ferier. Så meldte muligheten seg for en fast stilling.Bente søkte, og fikk jobben som fagleder.
Fengselsbiblioteket består av tre ansatte. I tillegg til Bente er det to bibliotekansatte i delt stilling, så tilsammen er de en gruppe på tre ved Halden biblioteks avdeling i fengslet. Noen av de innsatte har også jobb i skranken.
En innsatt stikker hodet inn i luka til Bente. Han lurer på om han kan få utsette lånet av en film, for han vil gjerne ha filmen når han får besøk. Kanskje noen andre kan låne filmen i mellomtiden? Bente skriver på en lapp. I tillegg til å låne ut filmer, musikk og bøker til de innsatte er biblioteket en støttefunksjon for de ulike studiene man kan ta ved fengselet, på lik linje med et vanlig bibliotek.
-Vi sier ofte her at på dagtid er vi fagbibliotek, og på kvelden er vi folkebibliotek. Jeg følger opp de som tar studier her inne, og sørger for at de har de fagbøkene de trenger. Det er litt av et puslespill, men jeg liker å trikse og mikse for å få det til. Jeg liker utfordringer, jeg synes det fort blir kjedelig hvis alt blir rutine.
I løpet av et år lånes det ut over 47 000 enheter i Halden fengsel, hvorav ca. 30 000 er filmer. Bøker og skolebøker utgjør resten.
-Biblioteket er jo et av de viktigste tilbudene de innsatte har her inne, sier Bente, ved å lese bøker kan du komme deg litt vekk og ta en pause fra hverdagen. Biblioteket fungerer også som en møteplass for mange av de innsatte. Hit kommer de for å få pratet med folk de ikke treffer ellers, eller for å spille piano eller sjakk. Mange sier til meg at dette er det mest normale rommet i fengselet, det er jo som et vanlig bibliotek.
Bente elsker bøker. Hun har alltid en bok på nattbordet, og låner selv mye på biblioteket.
-Nå har jeg atten bøker hjemme som jeg har lyst til å lese. Det jeg burde gjort nå var å lånt meg ei hytte hele helga og bare lest fra fredag til søndag. For meg er det å lese en time-out, jeg forsvinner inn i min egen verden når jeg leser.
Bente er ikke skvetten. Hun tenker ikke så ofte på at hun er omgitt av innsatte hver dag. I mange tilfeller er hun alene med opp til tretti innsatte. Det er alltid betjenter tilgjengelig. Hun er aldri redd.
-Jeg føler meg veldig trygg. Biblioteketrepresenterer noe positivt for de innsatte, og jeg vet jo at vibidrar til å gjøre dagen deres bedre.
Hun vil helst ikke vite hva de innsatte er dømt for.
-Jeg spør aldri hva folk er inne for. Det er viktig for meg å se mennesket, og ikke bare handlingen. Men jeg får jo høre ting jeg også. Noen ganger må jeg jobbe med egne fordommer, og gå i meg sjøl. Men poenget er at jeg skal behandle alle likt, og jeg skal yte den samme servicen til alle, uansett om de sitter inne for mord eller biltyveri.
Bente ser de innsatte også. Og det gjør inntrykk.
-Mange av dem blir overrasket når jeg husker en bok de har snakket om en gang, eller over at jeg husker innsatt-nummeret deres.
Hun er samtalepartner, men ikke terapeut.
-Jeg snakker med de innsatte om alt mulig rart, jeg tror de trenger å komme hit og bare skravle helt normalt med noen. Om ting som ikke handler om fengsel eller hva de har gjort, men om verden og livet generelt. Den vanlige gode samtalen. Vi ler mye, det er faktisk mye latter og moro her.
Bente synes det er fint å jobbe i et mannsdominert miljø. Hun synes menn er likefremme og reale å forholde seg til.
-Jeg har alltid vært en guttejente. Jeg trives godt med den omgangsformen menn har. Hvis det er noe, så får du beskjed, det blir ikke masse baksnakking og tull. Det du ser er det du får. Det er et miljø jeg kan senke skuldrene og være meg sjøl i. Jeg liker humoren, og orker ikke at man alltid skal være så politisk korrekt hele tiden.
Er det noen restriksjoner på hva biblioteketkan ha av litteratur her inne, eller er alt lov?
– Vi har ikke lov til å drive sensur, forteller Bente, det meste som er tilgjengelig der ute skal i prinsippet være tilgjengelig her inne. Men så er det jo noe vi må luke ut allikevel, noen ganger av sikkerhetshensyn. Det vi gjør er at vi låner inn det meste, og så tar sikkerhetsrådgiveren en vurdering før det leveres ut til de innsatte.
Er det andre begrensninger? Får man lov til å låne en bok om å lage bomber for eksempel?
-Nei, hehe, den boka kommer ikke gjennom. Det er jo ikke noe poeng å oppmuntre til gærnskap.
Ellers får bibliotekettak i det meste av det de innsatte spør om. Men hva slags boksjangre er mest populære i et fengsel? Bøker om egenutvikling står høyt på lista.
-Bøker om meditasjon og selvutvikling er veldig populære. Mange her inne ønsker å endre på tankemønstrene sine, og det finnes jo bøker som tar for seg det. Treningsbøker er også veldig populære, og kokebøker låner vi ut mye av. De lager mye mat sammen på avdelingene. Mange som kommer hit har aldri laget mat før, og når de slipper ut er de blitt skikkelig gourmetkokker. Det å mestre er en viktig del av rehabiliteringen.
Det lånes ut mye film og TV-serier i Halden fengsel. I hylla bak Bente står det flere hyllemeter med DVDer som venter på en låner, eller som nettopp er levert tilbake. Mange bestiller barnefilmer før de skal ha besøk av barna sine. Action og komedier er populært, men de innsatte vil også se drama og romantiske komedier.
Det er en spesiell jobb hun og hennes kolleger har. Det finnes bare femti- seksti fengselsbibliotekarer i Norge. Av disse er det kun ti som bare jobber i fengselet, og ikke har en prosentstilling annensteds.
-Vi er en liten og spesiell gruppe, sier Bente. Vi har en årlig samling, og nå i september skal vi treffes på seminar igjen. Det er veldig fint å få snakket med andre som forstår jobben, vi har jo helt andre problemstillinger enn vanlige bibliotekarer.
Mange synes Halden fengsel er for fint, og at de innsatte har det for bra i det flunka nye fengselet. Bente har fått reaksjoner fra folk når de hører at de innsatte har TV på rommet for eksempel.
-Det er frihetsberøvelsen som er straffen deres, sier Bente. Jeg kjenner på det hver dag når jeg går ut herfra, hvor glad og letta jeg er for at jeg kan gå ut og inn som jeg vil. Tanken på å bli låst inn i et lite rom klokka ni, og ikke få lov til å gå ut før morgenen etter får jeg helt klaus av. Det å ikke få styre sin egen tid ville gjort meg gal.
Bente digger jobben sin. Hun ville ikke byttet den med noen annen jobb i verden.
-Det er sjelden jeg ikke gleder meg til å få på jobben om morran. Det er en intens jobb, og jeg bruker veldig mye av meg selv. Jeg er alltid opptatt av at jeg skal yte det lille ekstra. Når jeg kommer hjem er jeg ofte helt ferdig, helt utlada. Men selv om det er mye stress noen ganger, og det er deilig å låse døra til biblioteket og gå, ser jeg stort sett alltid frem til neste arbeidsdag. Jeg vet ikke hva det er med dette miljøet som gjør at jeg trives så godt. Kanskje det er fordi det støtt og stadig byr på noen ekstra utfordringer? Jeg liker å utfordre meg selv, jeg føler at jeg vokser når jeg gjør det.
Forsidefoto: Anders Johansson, Halden fengsel.
Kommentarer