Deilig Piaf hos Kommandanten

Det var nesten så vi kunne føle Paris’ brostein under føttene da Pernille Heckmann sang og fortalte seg gjennom Edith Piafs liv hos Den Gamle Kommandant fredag kveld.

Det var fullpakket hos Kommandanten fredag kveld, mange haldensere hadde tatt turen til indre festning for å få servert Piaf på norsk i Kommandantens hyggelige café.

Pianist Bjørn Halstensen spiller oss elegant inn i Piaf-humør før Pernille entrer rommet, han sitter under en Paris-lyktestolpe med svake lys i lyktene. Ved føttene hans står trekkspillet klart. Så kommer Pernille gående mellom tilskuerne, kledd i svart, syngende. Første Piaf ut er Milord.

Kom hit til meg min venn, kom sett deg ved mitt bord, du er så kald igjen, hos meg er heten stor, synger Pernille.

Pernille synger og forteller seg gjennom Piafs liv, og hun kommer så nærme oss, den lille spurven. Det er levende, nært, og vakkert formidlet. Vi får høre om Piafs tragiske barndom, oppveksten på bordellet i Normandie, men også om hvordan Piaf vokste opp med at sang og musikk er en stor gave i livet.

Vi fikk servert et lekkert utvalg Piaf-låter hos Kommandanten fredag kveld.

Pernille formidler med lidenskap og sjel, det er umulig å ikke bli grepet. Grepet av stemningen, av de tragiske hendelsene i Piafs liv, og grepet av musikken. På en av sine syngende vandreturer ute blant publikum gjør hun sågar et slikt inntrykk på en mannlig tilskuer at han sitter tilbake med tårene i øynene.

Pernille Heckmann er en formidler av rang, det er nesten umulig å ikke bli revet med. Og Bjørn Halstensen er jaggu flink på både piano og trekkspill.

Den norske versjonen av Piaf både klinger bra og gjør inntrykk. Bjørn Halstensen skal naturligvis ha en del av æren for dette, hans eminente pianospill setter jo stemningen alt fra første tangenttrykk.

Vi får mange deilige Piaf-klassikere servert hos Kommandanten fredag kveld. Padam Padam, Himmelen i Paris (Sous Le Ciel de Paris), De Tre Klokker (Les Trois Cloches) og L’accordéoniste for å nevne noen, sistnevnte til stemningsfullt trekkspill fra Halstensen. Vi får heldigvis også høre Pernille fremføre de ikoniske Non, Je Ne Regrette Rien – Jeg Angrer Ingenting og La Vie en Rose.

Bjørn Halstensen er både statist og musiker i Pernilles Piaf-forestilling.

Når vi forlater Kommandanten etter endt forestilling i ni-tiden er vi fylt til randen av Piaf. Livet hennes, musikken, tekstene. Vi tar med oss Piaf ut i aprilkvelden og letter på hatten til både Pernille, Bjørn, Adrian, Dag – og Piaf, som alle bidro til at vi fikk denne flotte musikkopplevelsen en vårkveld i indre festning.

 

Kommentarer

kommentarer