Del 10

Kjære Lesere Desember 2018

Nå har vi kommet til siste kapittel i vår reise i Karl XIIs fotspor. At Karl var en krigerkonge er det liten tvil om, men kanskje også en som så seg selv som litt udødelig med tanke på de store sjanser han tok i situasjoner under krig. Det finnes mange teorier om kongen og alle vet litt om hans historie. Det har nok vært det mest overraskende på vår tur både i Sverige og i Norge. Nevner vi Karl XII, kommer det en ofte historie eller en mening om han. Hvem som skjøt det dødelige skuddet vil nok alltid være en uløst gåte. Der vi har lært mest om kongens historie er hos compagniene som har gjort en fantastisk jobb med å gi liv til historien i Halden by og Fredriksten festning.

Utrolig flinke folk som bruker mye tid og arbeid for at vi skal få historie formidlet på en realistisk måte. Derfor synes vi at de fortjener å få siste del av Historiens fotspor. Da det er mange compagnier som har bidratt under dette årets eventer, har vi valgt ut de to som vi tidligere har hatt med i Historiens fotspor.

Hvem er Fredrikstens Artillerie Compagnie og Svenska Lifcompagniet? Hvordan startet dette? Hva driver de med? Hva er deres mening om krigerkongen?

Hvem er disse gutta i blågule uniformer som stadig dukker opp i Halden? Svenska Lifcompagniet heter en av divisjonene.

De røde og blå uniformene ser vi titt og ofte i Halden. Men hvem er disse mannfolka i Fredriksten Artillerie Compagnie, og hvorfor driver de og tar på seg uniform hele tiden?

Vi har tatt en prat med Helge Warberg og soldaten Jens Bakke fra Fredrikstens Artillerie compagnie sammen med Løjnant Tomas Lindell og soldaten Conny Kristoffersson i Svenska Lifcompagniet for å høre litt mer om deres historie.

Anita og Helge Warberg er idemakerene og grunnleggerene av organisasjonen Fredrikstens Artillerie Compagnie af (FAC)1716. Denne militærhistoriske organisasjonen ble startet 15. november 1990 og har i dag 60 medlemmer. Helge forteller at alle 1700 – tallsavdelinger i Norge og Danmark er bygget opp etter modell av FAC. Svenskene hadde disse 1700 – talls avdelingene helt tilbake til 1970 – årene og ligger lenger frem enn oss med hensyn til utstyr og kunnskapen om historie.

Helge har bakgrunn fra landbruk og historiemiljø i Norge, er forfatter av flere historiebøker fra nærmiljø, bl.a. boken Slaget i Sponviken 1716. Han har også skrevet mange lærebøker for videregående skole. Han samler på våpen og mynter og har stor interesse for barokk- og empiretiden.

En uniformert Helge Warberg rett før avdukingen av Karl XII-bysten på Fredriksten festning i høst.

-Min kone Anita har lagt grunnlaget for det som kalles historisk marketenteri forteller Helge. Dette praktiserer hun både gjennom 1600-, 1700-, 1800- og 1900- talls grupper som vi har vært med på å starte. Vi i historiens fotspor har fått lært mye om tidsriktige klær av Anita og vi har fått være med og sett når hun har laget tidsriktig mat til soldater på ulike eventer.

Anita Warberg serverer soldatene mat etter gjenskapelsen av slaget om Sponviken i 2016. Foto: Ellen Midtfjeld.

Helge forteller at det finnes mange Compagnier i Norge, men bare fem 1700- talls grupper.

Reenactment er gjenskapelse av historiske hendelser og Helge forteller at Karl XII har vært til stor glede for han i 50 år. Hans tid som regent gir et bilde av den siste krigerkonge. Kongen som styrte sitt land uten å tenke over fatale konsekvenser for enkeltmenneskets skjebne, men som likevel ble elsket.

For soldat Jens Bakke er Fredriksten festnings historie grunnen til at han ble med i FAC. Han er også soldat for Iddske Compagnie på Prestebakke. For oss har Jens vært som et levende leksikon under hele historiens fotspor og vi kan trygt si at uten han hadde serien vår ikke vært mulig.

Jens liker å levendegjøre historie for publikum og dramatisere den. Det er varierende hvor mye tid han bruker på det, men noen ganger i året er det turer i inn- og utland fordi det alltids finnes et jubileum.

Jens Bakke i sin uniform. Foto: Nina Røsnæs.

Vi spurte hvordan han tror det var å være soldat for 300 år siden og hvem som skjøt Karl XII ?

-Det var generelt hardt å leve for 300 år siden forteller Jens. Flere soldater døde av sykdom grunnet dårlige klær og dårlig mat, framfor kuler og krutt. De hadde også skrøpelige våpen.

Karl XII ble nok mest sannsynlig skutt av en tilfeldig norsk kule sier Jens, og legger til at de fortsatte å skyte i 3 dager fra Fredriksten. De tok ingen sjanser da de var usikre på om kongen var død.

Svenska Lifcompaniet med Løjnant Tomas Lindell i spissen vært en del av Fredrikshaldfest og de ulike slag og storminger fra Karl XIIs historie.

Tomas har holdt på med reenactment siden 1990- tallet sammen med Peter Holmgren I Närke Värmlands regimente. I 2012 startet disse to Svenska Lifcompagniet sammen. De har en blanding av medlemmer fra hele Norden. Målet deres er å gjenskape et infanterikompani fra den store nordiske krigen. De er akkurat nå ca. 35 medlemmer totalt men har et tett samarbeid med f.eks. Nylands Karoliner i Finland.

Tomas har alltid vært interessert i historie og spesielt den svenske stormaktstiden. Han bruker all sin fritid på Svenska Lifcompagniet. Det skal gjenskapes så ekte som mulig ned til hver detalj ut fra kildene som finnes.

-Reenactment skal være å gi seg selv og publikum en historisk opplevelse, sier Tomas, både for å øke interessen for stormaktstiden og av respekt for menneskene som levde da.

Personlig synes han at det er vanskelig å bedømme Karl XII, men tror ikke noen har godt av for mye makt, spesielt i så ung alder. Han beundrer derimot hans mot og at han alltid var fremst i linjen. Tomas forteller oss at han er mer interessert i Karl XIIs far Karl XI. Han er kongen som bygget opp Sverige og dets krigsmakt, og som holdt Sverige utenfor krig lenger enn noen annen regent i Europa på 1600- tallet.

Tomas foran soldatene sine når det store torgslaget skulle gjenskapes under Fredrikshaldfest i august.

Sist skal vi ta en kort prat med soldat Conny Kristoffersson igjen. Han var med i del 3 også. Conny har vært til stor hjelp for oss i historiens fotspor flere ganger, både med historie og med bilder.

Han har vært med i Svenska Lifcompagniet siden starten og vi vil vite hvordan det er å drive med reenactment. Conny forteller at det er ulikt etter hva man skal gjøre.

Er det oppvisning for folk som f.eks. Stormingen av Gyldenløve, så må de øve. Da må de vite hva de skal gjøre for å få det riktig. Hvis de er på reenactment i skogen uten publikum er det helt annerledes. Da har de oppgaver som hugging av ved, tenne ild, lage frokost, bygge leir, vakthold og søk etter fiende. Slik får de mer forståelse for hvordan visse praktiske ting var og kommer nærmere historien.