Del 4

Kjære Leser

Sist så vi litt på hvordan det var å leve under den Nordiske krigen og hva som hendte før Karl XII dro mot Halden.

Under vår leting i historiske fotspor møter vi mennesker på vår vei og av og til får vi litt tips.

Det fikk vi av Inger Haug som hadde tatt med seg heftet; Där det goda livet erbjuds! Dals-Ed, under en handletur i Ed. Ut fra Karl XII’s historiske tilknytning til Ed valgte vi å sette av en dag og gå i hans fotspor der. Med oss på turen hadde vi termos med kaffe og Ninas hjemmelagde sjokoladekake.

Vi parkerer bilen og går gjennom sentrum til fots. På vei til Hotell Karl XII går vi forbi Karl XII-stugan. Dette huset har ingen tilknytning til Karl XII men er idag ett museum. Vi fikk ikke mulighet til å gå inn, men det sies via visse kilder at han kan ha tilbragt en natt eller to i huset som stod før 1718.

Klikk for større bilder:

For å hoppe litt tilbake til Halden har vi også ett Karl XII-hus i Tistedal. Dette huset har fått sitt navn etter svenskekongen selv om det ikke er sikkert at han har noen som helst tilknytning til det. Som det står på skiltet i Tistedal « Karl XII hus oppført i tømmer tidlig 1700-tall, Karl XII har trolig aldri bodd her..

Karl XIIs hotell: 

Neste stopp i Ed er Kungastenen ved Togstasjonen. Det sies at Karl XII har sittet her og filosofert. En av oss måtte undersøke muligheten for å filosofere på steinen og Elisabeth fikk æren å sitte der myten sier at han satt.

Klikk for større bilder:

Det finnes så utrolig mange myter rundt kongen, som der vi avslutter i Ed med en kaffe i det tidligere Hotell Karl XII, som idag er en second hand Store by Reto og café. Trolig en plass som har lite med han å gjøre.

På vei hjem vil vi finne Klevmarken og minnestenen som er reist der på gården. Stedet er en gammel lensmannsgård og ligger 1 mil nordvest for Ed og nær den norske grensen. Denne gården ble drevet av Halvard og hans far Brygel. Halvard var en av fem kurerer for Karl XII i 1716 som dro mellom Christiania og Stockholm. Det sies at Halvard var den eneste som kom tilbake til Christiania fra Stockholm med svar fra den svenske regjeringen, og at han gikk til fots via Karlstad. Den 9. april 1716 fikk Halvard gården Klevmarken i gave fra Kongen for sine bragder.

Klevmarken. Trykk for større bilder:

Kongen hadde sitt feltkvarter der på gården. Etter at vi har tatt av hovedveien som går mot Nøssemark og inn en skogsvei finner vi denne plassen et godt stykke inn i skogen. Det går bilvei helt inn og bare ved en tilfeldighet stopper vi på rett sted. For når vi er på vei til å snu ser vi steinen på toppen til høyre for oss. I dag fremstår gården som ubebodd og forlatt. Vi tar kaffe fra termosen og koser oss med sjokoladekake etter at vi har gått rundt og tatt bilder og sanket inntrykk fra det som en gang var.

Fredrikshald 1716

På slutten av forrige del (se del 3) var Karl XII på vei fra Christiania til Fredrikshald i april 1716. I mai slår han leir på Torpum i Berg.

På dette jordet i Torpum slo Karl XII leir. Foto: Nina Røsnæs.

Ved Borgerskansen idag er det vanskelig å se for seg hva som hendte den 4. juli i 1716, da plassen fremstår som en fredens plass i 2018.  I 1716 var det forventet ett angrep, men de var usikre på når.  Det haldenserne var klar over var at svenskene ikke hadde nok artilleri, og derfor forventet de et nattlig angrep. Den natten angrepet kom var det tåke, og soldatene rykket opp nord for byen ved vadestedet nedenfor Skåningsfoss. Det sies at kongen undervurderte den norske garnisonen som han trodde var på 700-800 mann, men som var på ca 1300 og med ca 200 mann i tillegg fra Borgervæpningen.

Tåken gjorde at det tok lang tid før den norske vaktposten oppdaget dem og den svenske styrken tok seg oppover skråningen ved Borgerskansen. En liten vaktstyrke ved ytre borgerskanse rakk så vidt å komme seg inn i indre borgerskanse og stenge porten for svenskene. De forsøkte fire ganger å angripe men lyktes ikke selv om de angrep fra flere hold.

I 2016 ble slaget på Borgerskansen gjenskapt:

Nede ved torget foregikk det en hard kamp hvor det norske forsvaret måtte trekke seg tilbake og svenskene kunne ta over byen.

Byfolk og festningen har tidligere inngått avtale om at byen skulle brennes hvis ikke svenskene ble fordrevet fra Fredrikshald. Flere satte fyr på sine hus og byen brant på sydsiden. Svenskene forsøkte å slukke brannene rundt i sentrum men måtte gi opp da de hele tiden ble beskutt fra Fredriksten. De ble tvunget over til elvens nordside, de mistet mange på denne overgangen. Karl XII var en av de siste over broen og svenskene valgte å sette fyr på nordsiden av byen for å dekke retretten. Byen sto nå i brann og det fantes ikke mange hus igjen i Fredrikshald etter dette angrepet.

Ti vi heller landet brente. Foto: Nina Røsnæs.

I Norges nasjonalsang vers 4 blir hendelsen i Fredrikshald hedret med teksten:

 Vistnok var vi ikke mange;

 men vi strak dog til,

da vi prøvdes nogle gange,

og det stod på spil;

ti vi heller landet brænte,

end det kom til fald;

husker bare, hva som hændte

ned på Fredrikshald!

Karl XII og hans menn reiser nå tilbake til Torpum og blir liggende der noen dager. De er i Berg når de hører at Tordenskjold har angrepet den svenske flåten i Dynekilen.

Mellom Svinesund og Strømstad langs gamle E6 ligger Dynekilen  og idag Dynekilen camping. Vi reiser ut dit for å sanke inntrykk av plassen der kanskje det blodigste slaget i Karl XIIs historie utspant seg. Det sies at havet ble farget rødt den dagen.  For å komme til minnesteinen etter slaget skulle vi ha gått over en hengebro til en øy hvor minnesteinen er reist. Dette er vanskelig å gjennomføre idag for vær og vind har tært i stykker broen.  På grunn av tilstanden til hengebroen lar det seg ikke gjøre å gå over og vi måtte derfor se minnesmerket fra avstand. Det er trist at broen ikke er vedlikeholdt og ikke minst at den idag fremstår som farlig.

Klikk for større bilder:

Den svenske flåten med blant annet Karl XII’s kanskje farligste skip, stykkprammen Stenbocken med 24 kanoner og plass til 150 mann ombord lå i Dynekilen på vent. Om bord har de mye utrusting av ammunisjon og proviant for å gå mot Fredrikshald.

Ute på havet lå kaptein Tordenskjold, kjøpmannsønnen Peter Wessel som ble adlet for sin innsats under den nordiske krigen og dermed fikk sitt navn Tordenskjold. Han startet sin karriere som sjømann allerede som 14 – åring og jobbet seg oppover til å bli en av de store i kampen mot svenskene.

Denne dagen fikk han ved en tilfeldighet høre av noen svenske fiskere at hele den svenske flåten lå i Dynekilen. Tordenskjold valgte derfor å benytte seg av denne informasjonen og overraske svenskene. Han får dermed raskt overtaket. Det store skipet Stenbocken slepes til gamlebyen i Fredrikstad hvor den blir liggende på Glomma i mange år.

Vi reiser til Fredrikstad for å finne ut hva som skjedde med Stenbocken og besøker museet i gamlebyen. Her har de ett flott galleri om Tordenskjold i 2. etg. og vi besøker den lille kinosalen der for å få vite mer om  Stenbocken. Her vises en animert film om Tordenskjolds slag ved Dynekilen og etterpå får vi utdelt en forkullet trebit. Dette skal være en liten bit av Stenbocken fylt av skipets tragiske ende. Skipet ble senket i Glomma, tatt opp igjen for restaurering for så å bli glemt og forlatt til vandaler satte fyr på den. Det lille som er igjen av Karl XIIs store krigsskip oppbevares idag på museum.

Muséet i gamlebyen: 

Det var et innholdsrikt år i nærområdet vårt i 1716 og neste gang skal vi se hva som skjedde blant annet i Sponviken.

Hilsen Elisabeth og Nina

 

Vil du lese del 1, 2 og 3 i artikkelserien? Se her:

Historiens fotspor del 1

Historiens fotspor del 2

Historiens fotspor del 3

 

Tekst: Nina Røsnæs og Elisabeth Sigvartsen

Kilder:

Fredriksten Festning 300 år

Økomuseum Grenseland

1718.no

Heftet; Där det goda livet erbjuds! Dals-Ed

Fredrikstad museum

Takk til:

Svein Norheim

Inger Haug

Jens Bakke

Ellen Midtfjeld

 

Kommentarer

kommentarer