Del 5

Kjære lesere!

I del 4 tok vi for oss slaget i Dynekilen og hvor viktig sjøveien var under Den nordiske krigen. Vi så også på hva borgerne i Fredrikshald gjorde for å redde byen fra fall. Under den anspente situasjonen mellom Norge og Sverige var det viktig å kunne bevokte innseilingen til Fredrikshald fra både norsk og svensk side. De to hendelsene som foregikk ikke langt fra gamle Svinesundsbroen i 1716 vil vi se litt nærmere på i denne delen av Historiens fotspor.

Pongtong mellom Norge og Sverige ved Svinesund

På Ringdalsfjorden ikke langt unna der den gamle Svinesundsbrua står i dag ble det av svenskene laget en forbindelse mellom Norge og Sverige med en pongtong. En pongtong er en flytebro, og den stod ferdig  i midten av mai 1716.  Svenskene bygde brua for å stoppe all innfart og for å sikre forsyningslinjer og retrettmuligheter over Ringdalsfjorden.

Pongtongen lå sannsynligvis der den gamle tollstasjonen ligger nå.

Den 2. juni ble det forsøkt fra norsk side å angripe flytebroen. Fra Sponviken dro den Norske fregatten Den kronede rose for å angripe flytebroa fra sjøsiden. Det ble avfyrt 2×9 skudd fra Fredriksten festning som signal for at angrepet kunne starte. Denne dagen var det vindstille og fregatten måtte bli dratt innover fjorden av galeier,  Fregatten ble sterkt beskutt fra den svenske siden, slik at slepetauene røk og Den kronede rose drev sidelengs inn mot flytebroen. Dette ga svenskene en mulighet til å entre fregatten og ta mannskapet som fanger for deretter å senke fregatten i sundet.

Sponviken

Sponviken er i dag ett lite tettsted med hvite sjarmerende hus langs en smal vei, utbygd byggefelt, hytteområder og noen få gårder langs veien fra E6 og utover mot Sponviken. Tidligere var Sponviken helt annerledes og på begynnelsen av 1700-tallet var det kun ca. 14-20 hus der. Selv om Sponviken var ett lite sted var den viktig med tanke på innseiling mot Fredrikshald og Fredriksten festning.

I Sponviken har vi gått flere turer og vært ute på Kjeøya med kamera og termos mange ganger. Selv om vi begge har bodd i nærheten viste vi ikke hva som en gang hendte bare noen høydemeter fra puben. Ved en tilfeldighet når vi så på kartet til Økomuseum grenseland, ble vi oppmerksomme på at det hadde vært ett fort på toppen av Kjeøya.

I oktober 1675 ble det bygget en redutt og i juli 1684 ble det bygget om til skanse. I oktober 1701 ble skansen revet og bygget opp på nytt med murer og tårn på midten, og da kunne det kalles et fort. Fortet rommet 10 kanoner, 150 mann og proviant for 3 måneder.

Vi syntes det var rart å tenke på at det for 300 år siden lå et fort på toppen av Kjeøya som i dag er en trekledd topp. Derfor valgte vi å gå opp på toppen for å lete etter spor  etter det som en gang var.

For å få en forståelse for hvor stor fortet var har vi laget en illustrasjon av hvordan det hadde sett ut i dag om ikke svenskene hadde inntatt fortet i juni 1716.

Nina fant en måte å manipulere et bilde hun tok nylig på sånn at vi kan få se hvor Sponviken fort en gang lå.

Angrepet på Sponviken fort

Svenskene gjør ett forsøk den 22. mai (norsk tid). 200 menn okkuperte de nærliggende husene. De ble tvunget til retrett etter en intens kanonade fra to sjalupper.

Den 3. juni (norsk tid) prøver svenskene igjen å angripe fortet og denne gangen med 900 menn fra Västgöta-Dals regiment. Disse forskanser seg i bergknausene rundt skansen og skyter med sine gevær.

Gjenskapelse av slaget ved Sponvika i 2016:

Tre dager senere ankommer Karl XII og General Delwig og begynner å skyte mot fortet fra Saltbacken på svensk side uten at dette har noen effekt. Da henter de frem to mørsere og kaster 96 bomber og av dem treffer ni fortet og tre porter sprenges åpne.

Spiker, kule og knapp er funnet på Sponviken Fort, og er i privat eie.

Kommandant Günter blir truet av Delwig med henrettelse og velger å kapitulere. I dette angrepet blir det drept én og såret fem menn av de fire offiserer og 150 menn som befinner seg i borgen.

Sponviken fort brennes ned og rives, og blir aldri bygd opp igjen. I dag gjenstår antydninger til murer, en intakt kruttkjeller og et informasjonsskilt om hva som engang var.

Sponviken fort: 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det var ikke bare den norske siden av Ringdalsfjorden som ble bevoktet, også svenskene hadde sitt tilholdssted på Svinesund og svensk side. Vi skal i neste del se nærmere på historien til Sundsborg og finne fotspor av det som en gang rommet flere hundre soldater.

Hilsen Elisabeth og Nina

Vil du lese de andre artiklene i serien? Se her:

Historiens fotspor del 1

Historiens fotspor del 2

Historiens fotspor del 3

Historiens fotspor del 4

 

Kilder:

Økomuseum Grenseland

Helge Warberg bok Slaget i Sponviken 1716

1718.no

wikipedia

Takk til

Helge Warberg

Svein Norheim

Jens Bakke

Ellen Midtfjeld

 

Kommentarer

kommentarer