En varm søndag i slutten av mai holdt Halden Rideklubb stevne på Liholt gård. Sola skinte fra skyfri himmel og i bakgrunnen glitret fjorden.
Jeg ble møtt av smilende tilskuere og konsentrerte ryttere. For noen ryttere var dette første ridestevne, for andre mer erfarne ryttere var det første stevne med ny hest. Det er mye som skal klaffe skal man ri en feilfri runde. Samarbeid mellom hest og rytter, teknikk og erfaring for å nevne noe. Mens hindre justeres stadig høyere ute på banen går jeg ned til kiosken.
Her står nestleder og vaffelsteker, Maria Ystrøm Bislingen. Hun forteller om en aktiv klubb. Medlemmene i klubben er spredt på flere staller, men samles to ganger i året på klubbstevner. Arrangementene innenfor sprangridning veksler mellom å være på Gjernes gård eller Liholt gård.
-Det er koselig at det kommer folk! sier Maria. Her er det bare å ta med seg klappstol, finne seg en plass i sola med utsikt over banen.
En etter en kommer det inn staselige hester med ryttere på ryggen, de får klarsignal og tar seg elegant rundt og over alle hindre. Ponnier, hester, unge, gamle her på denne type klubbstevne kan alle delta og konkurrere mot hverandre. Rundene går ikke på tid, her er det om å gjøre å ri feilfritt. Blir det gjort en feil, får man tilbud om å ri en runde til.
Hindrene på klubbmesterskapet gikk fra thelwell (bakkenivå) helt opp til 1 m. På de laveste hindrene kan rytter ha med en som leier hesten, men ved høyde 40 cm er rytter og hest alene og det stilles kurs-og kompetansekrav for å melde seg på. Leder Heidi Halvorsen, som også er ansvarlig for dagens premieutdeling, sier de har fira litt på uniformskravene.
Den mørke dressjakka rytterne ifølge forbundets regler skal ha på under konkurranser, har de fått lov til å legge bort i solsteiken. Den resterende bekledningen er på plass. Hvite ridebukser, pikétskjorte, støvler og hjelm. Alle ryttere under 18 år har også sikkerhetsvester. Sikkerheten er viktig.
Med 21 påmeldte deltagere er dagens stevne en suksess nesten før det har begynt. Her er alle deltagere velkomne, profesjonelle som amatører. Alle skal få prøve seg i omgivelser hvor man føler seg trygg, hvor hjelp og gode tips gis til alle som vil ha, og hvor alle blir klappet og heiet fram. Jeg skjønner godt uttalelsen «klubben i mitt hjerte» etter en formiddag sammen med denne klubben. Jeg leste i en veiledning gitt av Norges Rytterforbund at en sprangridningsbane skal bygges opp slik at «hopping skal være en fest, både for menneske og hest».
Takk for festen, Halden Rideklubb!
Kommentarer