Det Norske Blåseensemble har vært ute på turné med Händels Messias i førjulstiden, og i år hadde de med seg selveste BBC Singers som kor. Kulturskribent Jon-Harald Thorsås var på konserten Blåseensemblet holdt i Moss:
Det pakkes, bakes, stresses og konkurreres i disse dager. Hvilken pakkekalender trekker det lengste strået, er det noen som overgår sju slag hjemmebakt og hvem vinner priskrigen i dagligvarebutikken? Bekymringene er mange i den søte førjulstid. For de av oss som er opptatt av julefred, var Det Norske Blåseensembles konserter i Moss en kjærkommen redningsbøye.
Händel sitt praktverk Messias er en tradisjonsrik juleaktivitet for mange. Pussig nok. Oratoriet ble opprinnelig komponert som et rent bibelsk oratorium, der historien om Guds sønn fortelles, herunder forventningene til hans komme, hans tilstedeværelse på jorden, hans død og hans frelse av menneskeheten. Det er en rekke poetiske tekstlige godbiter, et av musikkhistoriens blinkskudd, som preger det nær tre timer lange oratoriet.
Det Norske Blåseensemble er i barokkhumør. Med seg har de «BBC Singers,» et britisk kringkastingskor, må vite. Ikke av en størrelse som man kan forvente til Händels Messias, men Gud bedre av en sådan kvalitet at man blir slått til kirkegulvet i ren entusiasme.
Händel brukte kun 24 dager (15 toner i minuttet, påstår eksperter med gode regneferdigheter) på å skrive dette praktverket, skrevet i en tid der Händel virkelig behøvde en opptur, og det til en enorm suksess ved urfremføringen i Dublin i 1742.
Det er Blåseensemblets egen trompetist, Stian Aareskjold, som har bearbeidet det vi får høre, og alle solister får sin tid i et fortjent rampelys. Det starter allerede i første solo. Samuel Bodens sarte tenor flørter med oss i sin silkemyke «Comfort ye.»
For en start, som viser at solister, kor og orkester er samstemt fra første tone. Litt etter er det bassolist Matthew Brook sin tur til å ryste oss med «The people that walked in darkess» Heldigvis, ikke lenge etter gjør sopran Berit Norbakken Solset det godt igjen og bobler over av entusiasme i «Rejoice greatly».
Et annet høydepunkt blir i andre del, da mezzosopran Marianne Beate Kielland griper om hjerteroten med arien «He was despised.» Skjellsettende og vakkert på samme tid. Tekstene gjennomsyres av frykt, glede og håp, og det er klart at andre avdelings avslutning med et gnistrende Hallelujakor blir en varm og minnerik opplevelse.
Händel skal ha sagt da han hadde komponert Hallelujakoret: «Det var som om jeg så hele Himmelen foran meg, og den store Gud i egen person» Selv for en hardbarket ateist vil opplevelsen i Moss Kirke arte seg som frelse og en førjulsopplevelse som gir håp.
En førjulstradisjon nådde nye høyder i år. Opplevelsen kan også nytes på en nyutgitt CD, dog med andre solister, men likevel en kraftfull påminnelse på at det nærmer seg høytid.
Forsidefoto: Christer A. Elnes, Det Norske Blåseensemble.
Kommentarer