Et rom for endring

Veronica Mittet og Mona Bromander mener folk trenger et pusterom i den travle hverdagen. Derfor har de startet opp «Rom for endring» hvor de tilbyr kurs og workshops i mindfulness og terapautisk yoga.

Det er fredag.

Jeg småspringer gjennom gågata for å rekke butikken. Får slengt en ferdigpizza i handlekurven, småløper hjem, slenger pizzaen i ovnen mens jeg skifter til treningsklær. Tar en bit i hånda, mens jeg småjogger til treningssenteret. Skipper oppvarminga, jeg har jo løpt i en halvtime alt, skynder meg gjennom de faste apparatene, skipper dusjen og småløper hjem igjen.

Her tar jeg en kattevask, slenger på meg en kjole, stapper en kald pizzabit til i munnen, før jeg springer avgårde til avtalen med jentene. På veien ringer telefonen, og i det jeg tar den opp kommer jeg på at jeg glemte å levere rapporten på jobben i dag. Telefonen vibrerer hysterisk mens jeg prøver å finne på en unnskyldning til sjefen, og når jeg er ferdig i samtalen har jeg 19 uleste meldinger i jente-tråden på messenger. Hjertet hamrer i brystet på meg, jeg hiver etter pusten, og prøver å huske alle avtalene jeg har de neste dagene, mens jeg prøver å se elegant og behersket ut der jeg hesblesende ankommer kafeen.

Dette er min meg-tid. Kveldskosen på en fredag. Jeg er mer stressa enn jeg var mandag morgen.

Og sånn tror jeg mange har det.

Vi skal rekke å hente i barnehagen, lage en sunn og næringsrik middag, helst skal vi trene 3 ganger i uka, for det er jo bra for oss. Vi må huske på å ha tid til venner, tid til familie, tid for oss selv, tid til jobben, tid til fritidsaktiviteter, huske å få bilen på EU-kontroll, rekke å like alle facebookstatuser i løpet av dagen, ikke bruke for lang tid på å svare på meldinger, og aller helst skal vi ha tid til litt dating og kjærestekos oppå alt dette. I tillegg skal vi prestere bra på jobben, ha et ryddig og fint hjem, klippe gressplenen og helst gro våre egne grønnsaker. For ikke å glemme at vi skal være så sabla flinke og avbalanserte hele tiden.

Jeg blir stressa bare av å skrive det her!

Men er det så farlig å være litt stressa da?

I følge Verdens helseorganisasjon er i dag angst og depresjon noen av de største folkehelse-utfordringene i vår kultur. Vi vet at stressbelastningen i måten vi lever på er en vesentlig del av årsaken, sier Veronica Mittet.

Mange kjenner seg nok igjen i en hverdag som er fullt opp med gjøremål, der en allikevel aldri føler at en rekker alt en burde. Det skaper mentalt stress, og gjerne med påfølgende dårlig søvn, tankekaos og en følelse av misnøye. Går dette over for lang tid, kan det føre til diverse vondter i kroppen, og for noen også nedstemthet og uro, eller depresjon og angst, sier Mona Bromander.

En undersøkelse gjort av Stockholms universitet viser at så mange som 1 av 3 er kronisk stressa. Og jo mer vi må prestere, på skole, i jobb eller på hjemmefronten, jo mer stressa blir vi.

Men hva kan vi så gjøre med alt dette stresset? Må jeg gå til en psykolog?

Veronica forklarer: Det offentlige tjenestetilbudet klarer ikke dekke behovet for forebygging og behandling og tilbudet retter seg i hovedsak til de sykeste. Erfaringen er at man må bli alvorlig psykisk syk før retten til helsehjelp trer i kraft. Samtidig er også terskelen høy for hver enkelt av oss til å søke hjelp for psykiske helseutfordringer. Vi vil gjerne være ressurssterke og velfungerende mennesker og går fortsatt med den forestilling at ressurssterke og velfungerende mennesker ikke blir psykisk syke.

Men alle blir mer eller mindre påvirket av stress, og stressbelastningen i samfunnet vårt blir større og større.

Nettopp derfor har Mona og Veronica startet opp tilbudet «Rom for endring»

Mona Bromander og Veronica Mittet. Foto: Wenche Bromander.

Her er målet å lære konkrete verktøy som kan brukes for å skape et lite pusterom. Ved å bruke mindfulness og terapeutisk yoga, kan man regulere stresset og maset i kroppen, og på den måten finne mer ro og balanse i en hektisk hverdag.

Verken yoga eller mindfulness er å anse som spesielt alternativt lenger, forklarer Veronica. Mindfulness har allerede blitt brukt i behandlingsprogrammer i psykiatrien i mange år, selv i Norge. Behandlingsinstitusjoner verden over tilbyr programmer som tar i bruk yoga som del av behandlingen og vitenskapelige studier viser god effekt i møte med psykiske plager.

Men du trenger ikke å være deprimert eller slite med angst for å kunne ta i bruk tilbudet til damene.

Vi ønsker at Rom for endring skal være et rom for deg og alt du bærer med deg – av potensiale, håp og framtidsvisjoner, men også det som begrenser deg, og som du har vanskelig for å legge fra deg. Sammen skaper vi rom for aksept, vekst og endring, forkarer Mona.

Vi ønsker å tilby kurs i mindfulness som metode og terapeutisk bruk av yoga, ikke bare som trening eller spirituell adspredelse, men som investering i egen mental helse. Vi tilbyr konkrete verktøy for forebygging og tiltak mot psykiske helseutfordringer som stress, utmattelse, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker m.m. Det finnes mange “velfungerende og ressurssterke” mennesker der ute som av og til er litt bekymra for at de sliter psykisk uten å vite hva de kan foreta seg. Og kanskje er ikke behovet først og fremst terapi, men kunnskap og veiledning som kan gi hjelp til selvhjelp, sier Veronica.

Alt dette høres jo veldig bra ut, men jeg er fortsatt litt usikker på hva mindfulness og terapeutisk yoga er for noe, og passer det for meg?

Veronica og Mona inviterer meg derfor inn til en workshop, slik at jeg skal få testet det selv.

En solskinnsfull lørdag i sommer ankommer jeg derfor et rom dekket med yogamatter, puter og pledd.

Skuldrene er omtrent oppunder øra, og på vei inn kommer jeg på at det kanskje er lurt å skru av lyden på telefonen, som har ringt uavbrutt siden jeg satte meg i bilen.

Stressnivået i kroppen er ganske høyt, og min første tanke er at jeg kommer jo aldri i livet til å klare å slappe av disse 4 timene, jeg kommer jo bare til å bli liggende på matta mi å tenke på alt jeg heller burde og skulle ha gjort denne dagen.

Jeg har aldri tatt mer feil i hele mitt liv.

Workshoppen begynner med en liten innføring i hva mindfulness og terapeutisk yoga egentlig er. Allerede her får jeg avkreftet en del myter.

Det hele handler rett og slett om å være tilstede. Her og nå. Ikke i fortiden, ikke i fremtiden, men akkurat her, i dette øyeblikket. Så enkelt, og allikevel så vanskelig.

Gjennom pusteøvelser, myke, behagelige yogaøvelser, forsiktige strekkinger av kroppen og øvelser på å være bevisst her og nå, skal vi i løpet av dagen lære oss teknikker som vi kan ta med oss i verktøykassa og ta frem når vi kjenner at stresset kommer krypende. Og det hele kan være unnagjort, og stresset redusert, i løpet av noen minutter, for eksempel under lunsjpausen på jobb eller i en dopause. Det høres jo litt for godt ut til å være sant. Men det får jeg snart erfare at det ikke er.

Denne dagen har vi selvfølgelig satt av noen timer, slik at vi kan lære forskjellige teknikker og øvelser. Det er ikke nødvendig å bruke 4 timer hver gang jeg vil roe ned, men fordelen med å sette av såpass god tid, er at jeg i løpet av dagen lærer mer enn en teknikk. Og ikke minst at jeg kan finne den teknikken som passer best for meg!

Foto: Wenche Bromander.

Ved å fokusere på pusten min, det å følge pusten inn og ut av lungene mine, kjenne hvordan magen og diafragma utvider seg når jeg puster inn, og prøve å presse alt luften ut på utpusten, gjør at jeg raskt oppdager noe. Jeg puster jo ikke helt ned i magen. Jeg puster fort og kort, og luften går aldri lengre enn til brystet.

Etter litt veiledning fra Veronica og Mona klarer jeg å trekke pusten helt ned, nesten ned til tærne, og øyeblikkelig slapper jeg av i både skuldre og rygg. Det har aldri før vært så behagelig å puste! Bare det at å trekke pusten inn og slippe den ut, noe vi gjør helt automatisk ca 20.000 ganger per dag, kan være så avslappende, det hadde jeg aldri trodd.

Tenkt at det å bare ligge stille å puste, kan være så avstressende!

Vi går igjennom flere forskjellige pusteøvelser, og jeg tror at vi alle sammen finner en teknikk som vi syns passer bra for oss. 5 minutter med bevisst pusting kjennes mer avslappende enn en hel lørdag med sosialisering for min del.

Videre blir vi tatt med gjennom noen helt enkle yogaøvelser. Dette er ikke sånn hesblesende treningsstudio yoga, men yoga til og med jeg, som er stiv som en tømmerstokk, klarer å følge.

Det er myke, rolige bevegelser, og etterhvert som vi jobber oss gjennom de forskjellige, kjenner jeg at spenningene i kroppen min slipper.

Hele kroppen slapper av, og det blir enda lettere å puste dypt og jevnt. Det er heller ikke noe press om å klare å holde balansen eller klare å gjøre de mest vanskelige øvelsene. Veronica snakker med rolig og behagelig stemme, og tar oss gjennom øvelser som ikke føles vanskelige. Hun tilpasser de til oss i gruppa, og gir alternativer til oss som vil ha den enkleste formen, og til de litt mer tøyelige som har bedre balanse enn jeg har.

Og dette er første gang jeg har vært med på en yogatime hvor jeg ikke har brydd meg om at jeg ikke er flink nok, eller myk nok, eller erfaren nok. For det handler ikke om å prestere, om å være bedre enn noen eller om å ikke drite seg ut. Det handler om at jeg skal ha det bra og gjøre noe godt for meg selv, uavhengig av de andre som er i rommet.

Videre blir vi tatt med inn i en mindfulness-øvelse hvor poenget med øvelsen er å ikke tenke.

Vi skal ikke henge oss opp i noen tanker, ikke tenke på i morgen, og heller ikke på i går. Vi skal bare føle på hvordan det er å være her og nå. Tanker dukker opp, og det er helt greit, men vi skal bare erkjenne at de er der, slippe taket og gå videre.

Det å sitte slik, med øynene lukka, og være helt fokusert på å være her og nå, på lydene og luktene rundt oss, det å fokusere på sin egen pust, og bare høre på den myke stemmen til Mona som snakker oss gjennom øvelsen, DET er avslappende det. Jeg blir helt salig her jeg sitter, og jeg kjenner en utrolig takknemlighet, for at akkurat jeg er akkurat her, akkurat nå. Det at jeg får sitte her å puste, og bare kjenne på hvordan det er å være meg i dette øyeblikket. Det er noe jeg tror de færreste av oss egentlig tenker over, eller tar oss tid til å kjenne på. Men det burde vi bli litt flinkere til.

Etter dette er det klart for lunsj.

Og selv lunsjpausen i denne workshoppen bærer preg av tid og rom for tilstedeværelse.

Det blir duket opp med sunn, enkel, smaksrik mat, og i den første halvdelen av lunsjen er det ikke lov til å snakke. Vi skal bare sitte sammen, helt i stillhet, og spise.

Aldri før, noengang i mitt liv, har en tomat smakt så mye. Hele mitt fokus er på smaken, lukten og følelsen av tomaten. Måten den eksploderer i munnen i det jeg tygger inn i den, den syrlige smaken, som samtidig er litt søt, den rike lukten av en fersk, økologisk tomat, og følelsen av tomaten mot tennene mine.

Bare det å skrive om det nå, gjør at jeg får vann i munnen.

Resten av lunsjen, og resten av dagen, forsetter på akkurat samme måte. Flere teknikker og øvelser for å være her og nå. For å bare nyte øyeblikket. Det å bli bevisst på pusten, bevisst på kroppen. Og det å klare å roe helt ned.

Når klokka blir 16 har jeg allerede glemt alt maset og kjaset på utsiden av rommet vårt. Jeg puster dypere og bedre enn jeg har gjort på mange år, og skuldrene har sunket en halvmeter. Jeg kjenner en enorm indre ro, og for første gang på lenge har jeg lyst til å smile. Smile fordi jeg endelig er litt avslappa, smile fordi jeg er så glad for alt jeg har, smile fordi jeg har et godt liv, smile fordi jeg har så fine mennesker som Veronica og Mona som kan lære meg å bli litt mer bevisst på øyeblikket, som kan lære meg å puste bedre og senke skuldrene, og som kan lære meg å leve, akkurat her og nå.

Det er ikke tilfeldig at det er akkurat Mona og Veronica som har valgt å starte dette tilbudet.

Begge to har nemlig mye erfaring i bruk av mindfulness og terapeutisk yoga gjennom jobb.

Mona er utdannet instruktør i mindfulness og har studert psykologi, med en videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Hun har jobbet med enslige mindreårige asylsøkere, og har over 10 års erfaring som pedagog i folkehøyskolen, der hun også har undervist i yoga og mindfulness.

Veronica er barnevernspedagog med videreutdanning i systemisk familieterapi. Hun har 15 års erfaring som miljøterapeut og saksbehandler i barnevern og psykisk helse. Hun har også bakgrunn som danser, til sammen 20 års erfaring med yoga, og går for tiden på en terapeutisk yogalærerutdannelse i Oslo.

Begge to har dermed brukt både yoga og mindfulness i jobbsammenheng, og på privaten.

Mona forklarer; Jeg vet hvor mye godt det har gjort for meg, i min hverdag og mitt liv. Hvordan jeg etter å ha praktisert disse øvelsene over en tid, oppdaget at bekymringene ble færre og tok mye mindre plass, og takknemligheten og gleden ble større. Dette fikk jeg etterhvert et sterkt ønske om å dele videre, og utdannet meg derfor til å bli mindfulnessinstruktør.

Og det er jeg glad for at både Mona og Veronica tenker, at de vil dele dette med andre. Jeg tror nemlig at alle som lever i dagens samfunn hadde hatt godt av en pause i ny og ne. Litt tid til å bare være. Muligheten til å bare puste. Og litt rom for endring.

Kommentarer

kommentarer