Torsdag ettermiddag var Lise Kolsrud på Høgskolen for å lese dikt og holde foredrag. Temaet var seksuelle overgrep.
-I dag skal jeg snakke om seksuelle overgrep og hva det kan gjøre med en person, spesielt med barn. Vi må huske på at et seksuelt misbrukt barn vokser opp til å bli en seksuelt misbrukt tenåring, og siden en seksuelt misbrukt voksen. Utfordringer og plager vil følge en misbrukt person livet ut. Du bør ha krav på hjelp så lenge du lever.
Slik begynte Lise foredraget sitt. Og siden ble vi med inn i en verden av smerte. En verden med triggere over alt, en verden der man er omgitt av mennesker som ikke forstår.
-Dere kan aldri forstå, sier Lise fra podiet.
Og vi forstår at vi aldri kan forstå. Vi kan i beste fall bare være der.
-Jeg forstår at du som psykolog eller en som jobber med traumatiserte har et brennende ønske om å hjelpe og finne en løsning, sier Lise, men du er ikke der for å helbrede meg. Du er ikke en healer. Du er der for å stå ved siden av meg mens jeg går gjennom det her.
Usynlig eller utagerende?
Lise er dekket av sår, og fylt av sinne. Sinne mot systemet, mot folk som har ytra seg om familiens måte å håndtere ting på, og mot onkelen som forgrep seg på henne. Selvfølgelig. Som tilskuer får man en følelse av mismot, det er mørkt å se inn.
Mange barn som blir utsatt for overgrep blir usynlige. De vil ikke bli sett, vil ikke bli hørt. For Lise var det omvendt. Hvis hun ble stille begynte folk å spørre, og det ville hun ikke. Hun orket ikke å svare, orket ikke å gå inn i det. Derfor ble hun utagerende i stedet.
-Da jeg var liten, var det ikke så mange å gå til, forteller Lisa. Foreldra mine fikk det meste av kaoset mitt, forteller Lise.
Andres smerte verst
For Lise er det mye smerte i vissheten om foreldrenes smerte. Det at onkelen forgrep seg på henne er selvfølgelig ulidelig vondt for Lises far og mor.
-Det er vondere å se på at noen du er glad i har det vondt, enn å oppleve ting sjøl. Jeg synes synd på mamma og pappa. Pappa har også mista en bror. Det er det mange som ikke tenker på. At når overgrep skjer i en familie blir familien brutt opp. Jeg har ingen onkel mer, og pappa har ingen bror.
Avslutningsvis leste Lise egne dikt høyt for de oppmøtte. Det var sterke saker, og det gjør dypt inntrykk å høre henne lese dem selv.
Vil du lese mer om Lise Kolsrud kan du oppsøke nettsiden hennes. Lises dikt er utgitt i bokform: Verden i et eple, heter diktboken.
Forsidebildet viser Lise Kolsrud sammen med leder i studentrådet Preben Reinaas Rotlid
Kommentarer