Helt uimotståelig

Hege Brynildsen imponerer med sitt nye album.

Sent på åttitallet gikk undertegnede i samme skoletrinn som Hege på Chr August VGS. Et minne om Hege; alene på scenen i aulaen, helt uten akkompagnement. Det var bare Hege og stemmen og «Martha» fra Closing Time-albumet til Tom Waits. Det var plutselig sjokkerende stille i salen. Det jeg prøver å si er; ingen overraskelse at Hege har kommet dit hun er i dag. At det er bluegrass- og country-genren hun har omfavnet, er en bonus.

Hege har skrevet og komponert hele dette albumet. Det er en helstøpt opplevelse. Det åpner forlokkende mørkt med tittelsporet, der Heges vokal er intenst skjør, og svøpt vakkert inn i resten av lydbildet, som Gøran Grini skal ha kudos for.  Det er vanskelig, og også unødvendig å trekke frem enkeltspor her, men hvis jeg må: «You’re Supposed To Care» er uimotståelig. Men – dette er et håndtverk bestående av 10 låter, som alle har fortjent sin plass. Det handler om historiene Hege har å fortelle, og det er gjort med hjertet helt på utsiden («Please Remember Me»).

Iris De Ment, Dolly P og Emmylou Harris er de første referansene som dukker opp i hodet mens Heges album spilles. Man snakker ofte om særpreg, men det er jo nettopp det som skiller noen artister ut fra mengden. Som for overnevnte, så også Hege Brynildsen.  Heges tolkning, formidling og frasering er nydelig, og man aner en fast følgesvenn på spillelistene sine og også i bilen, der en CD-skive fremdeles ønskes velkommen i sprekken.

Albumet er (selvsagt) spilt inn i Athletic Sound, med Gøran Grini på de fleste instrumenter og med produksjonsansvaret. Ellers i musikerrekken inngår Tor Hauge, Finn Tore Tokle, Fats Kaplin og Omar Østli. Amerikaneren Fats Kaplin er ingen hvemsomhelst. Han har bidratt på skivene til bl.a. Nanci Griffith, Jack White og Beck, og nå også Hege, bare så det er nevnt.

Godt jobbet!

Hege har platebursdag og konsert på Siste Reis den 18. februar, kl 21:00.

Dag Brandth
Anmelder 

 

Kommentarer

kommentarer