Hva NåDa Creiser?

Graffitimaler Dennis Karlsson er en av kunstnerne som har deltatt i NåDa Halden. Et nasjonalt samtidskunstprosjekt for ungdom i regi av Halden Kunstforening. Samarbeidet resulterte et stort graffitimaleri med elementer fra den planlagte utstillingen.

Gatekunstneren har holdt på med graffiti under kunstnernavnet Creiser siden 2003 i hjembyen Stockholm.  Den unge kunstneren har høstet anerkjennelse som graffitimaler siden han kom til Halden i 2015.

Byens taggevegg er et bare et av prosjektene der svensken har satt sitt preg på bybildet. Veggen bak brannstasjonen har gitt byens ungdommer en mulighet til å utøve sin kunst lovlig. Der kan man nå se nye det NåDa-maleriet og andre verker av er fra Creiser.

-Nå er graffiti blitt mer og mer anerkjent som kunstnerisk uttrykk mens det tidligere var kun ansett som hærverk, forklarer Creiser.

Dennis foran NåDa-symbolet på taggeveggen. NåDa-symbolet er designet av Fam Holter. Foto: Liss-Hege Dahl Jensen.

Selv om graffiti oppfattes gjerne som et nytt og urbant uttrykk innenfor ungdomskulturen, har kunstformen lange tradisjoner. Skandinaviske vikinger var ivrige utøvere og etterlot seg et langt spor av tagger under sine herjinger. I beste taggertradisjon dekorerte de den antikke Priusløven i Venezia med runer fra 800 tallet på begge sider.

Kunstformen passer godt inn i NåDa Halden-prosjektet der ungdommer tar et blikk på gamle kulturminner gjennom samtidskunst. Møte med Creiser ga de 28 elevene i klasse 6a ved Tistedal skole en mulighet til å bli bedre med det kunstneriske aspektet ved graffiti. Den svenske gatekunstneren er meget imponert over nivået på NåDa prosjektet. Både lokalt og nasjonalt.

-Da Halden kunstforening tok kontakt med meg i februar, hadde jeg ingen ide om hvor stort det nasjonale NåDa- prosjektet egentlig er, forteller Creiser og legger til at prosjektet har vakt interesse utenfor landets grenser. Det har fått omtale i et svensk kulturmagasin.

NåDa er kult. Sjetteklassingene fra Tistedal skole setter sitt preg på taggeveggen. Foto: Liss-Hege Dahl Jensen.

Historisk skjøt interessen for graffiti fart i takt med interessen for hiphop og breakdans på 80 og 90 tallet da spraybokser og sprittusjer ble lettere tilgjengelig for ungdom.

– Dermed gjorde graffiti at kunst ble tilgjengelig på gaten istedenfor begrenset til gullrammer på gallerier, sier Creiser. I tillegg gjorde det noe med den allmenne oppfatningen rundt hva som var pent og hva som var stygt innenfor kunst.

-Skille mellom kunst og hærverk går på hvor man utøver den, forklarer graffitimaleren som definerer seg selv som utøvende kunstner.

-Tilfeldig plassert rundt om på offentlig bygninger er det hærverk mens på lovlige steder som taggevegger er det kunst, forklarer Creiser som også har dekorert byens skatepark. Der ble graffiti løsningen på problemet med uønsket hærverk i form av tagging.

Hele taggeveggen in all its glory. Foto: Liss-Hege Dahl Jensen

Erfarne graffitiutøvere omtales som writer mens nybegynnere er toy og selve verket omtales som en piece. Hver utøver utvikler etter hvert sin egen stil som blir lett gjenkjennelig for publikum. Creiser er en writer som henter sin inspirasjon fra den tidlige 80- 90 tallsgraffitien.

– Min stil er en variant av såkalt Old School der bokstavene er mer gjenkjennelig enn dagens stil, forklarer writeren og legger til at det også vises i fargepaletten hans.

-Kunst er for alle. Bare du prøver å finne din kunst så kan du gi uttrykk for den på mange måter, avslutter Creiser som gjennom NåDa prosjektet har lagt grunnlaget til 28 nye lokale toys.

Alle foto: Liss-Hege Dahl Jensen

Kommentarer

kommentarer