Kultur gir livskvalitet

Tage Pettersen (H), medlem av Stortingets familie- og kulturkomité

Mange eldre gruer seg til å skulle bli avhengig av andre for hjelp. Tanken på å bo på et sykehjem er skremmende for mange. Det er kanskje ikke så rart når aviser og tv forteller om alt det som ikke fungerer, om beboere som ikke får nødvendig stell og pleie, og om eldre som er ensomme og visner hen.

Slik skal det ikke være. Regjeringens reform «Leve hele livet» behandles nå i Stortinget og tar tak i utfordringene i sykehjem og hjemmetjenester. Reformen bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungerer i praksis. For det gjøres mye bra, og man kan lære mye av hverandre. Målet er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye løsninger knyttet til aktivitet, måltider, helsehjelp og bedre sammenheng i tjenestene.

Kultur gir helse. Det er kanskje lett å se på kultur som mindre viktig for helsetjenesten og eldreomsorgen. Kulturaktiviteter er lett å glemme og blir for ofte nedprioritert. Men kulturen definerer oss som mennesker, og er avgjørende for livskvaliteten vår. Kultur gir mening og glede – og selvsagt provokasjoner gjennom musikk, bildekunst, filmer, fotball og matopplevelser, for å nevne noe. Kultur er noe alle kan delta i.

Hittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur faktisk er godt for helsa. Men nå har forskere ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag funnet flere sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har nemlig forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre angst og depresjon, enn dem som ikke er så opptatt av kultur.

Når Skoggata bo- og servicesenter i Moss åpnet pub, ga det beboerne glede og kulturopplevelser. Når Orkerød sykehjem i Moss gir beboere fine opplevelser med ponnybesøk, egne OL-leker og Orkerød-festivalen eller Melløsparken bo- og servicesenter arrangerer mesterskap i rullator og Play station, er det kultur. Når frivillige tilbyr dagaktiviteter med bowls for demente, er også det kultur.

Kommunens forpliktelser.
Reformen «Leve hele livet» skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger. De skal være trygge på at de får god hjelp når de trenger det. De pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt og de ansatte skal få bruke sin kompetanse. Det skal bli mer attraktivt å jobbe med eldreomsorg. Mye av dette har kommunene stor frihet til å organisere på egenhånd.

Eldre bør få tilbud om minst en time ønskeaktivitet hver dag tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov. Noen vil gå på tur, andre lytte til klassisk musikk eller spille kort. Å møtes på tvers av generasjoner kan gi gjensidig glede og nytte. Derfor vil vi at det etableres møteplasser i kommunene hvor unge og eldre møtes i dagliglivet. Mange eldre klarer seg i stor grad selv og ønsker å ta del i samfunnet. Gjennom en samfunnskontakt får helse- og omsorgstjenesten et bindeledd mellom nærmiljø, familie og pårørende, frivillige, næringsliv, organisasjoner og institusjoner i samfunnet.

Flere kommuner gjør forsøk med å bygge sykehjem og barnehager ved siden av hverandre. Det kan gi gjensidig glede og nytte. Andre jobber aktivt med reguleringsplanen slik at boliger for eldre bygges i nærhet til dagligvarebutikk, offentlige kontor og helsetjenester. Dette kan gjøre det enklere for flere å bo i egen bolig lenger.

Mennesker som har levd et helt liv sammen, bør ikke tvinges til å skilles ad mot slutten av livet. Derfor har Stortinget vedtatt at par skal ha mulighet til å fortsette å bo sammen på sykehjem dersom en av partnerne har pleie- og omsorgsbehov som gjør at disse ikke kan bo hjemme lenger.

Morgendagens eldreomsorg bygges nå. Kvalitetsreformen «Leve hele livet» skal forbedre det aller viktigste i eldreomsorgen: Mat, helsehjelp, aktivitet og fellesskap. «Leve hele livet» skal sikre sammenheng i tjenestene og Norge som et aldersvennlig samfunn.

Kommentarer

kommentarer