Kulturnatten tjueatten

Kulturlysløpa strakk seg fra Busterudparken og helt oppunder festningen fredag kveld, bestrødd av store og små kulturlyspunkter som til sammen utgjorde Kulturnatten Tjueatten.

Værgudene hadde planlagt regn for årets kulturnatt, og idét Joakim Karlsen klippa snoren for årets kulturnatt kom været. Men kultur ble det okke som. Vi kan ikke la oss stoppe av litt regn, vi faktisk ha kultur for å blomstre og leve godt. Joakim Karlsen sa det godt under åpningen av Kulturnatten utenfor kulturskolen da han sa;

-Kulturnatt er blitt en møteplass!

For det har den. Den har blitt en møteplass for de kulturinteresserte, og kanskje noen flere. Joakim lovet samarbeid med kommunen for fremtidige kulturnetter, og det ser vi frem til. Nå har Wenche, Thorkild og de andre stått på og jobbet i ti år, og det er på tide at de får litt drahjelp.

Det blir kulturnatt uansett vær, og heldigvis var brorparten av kulturhendelsene lagt innadørs. Det var bare åpningen av Kulturnatten som var under åpen himmel, og en mørkegrå sådan. Det smalt og tordnet, men heldigvis ikke fra skyene, bare fra Halden Drum Corps. Men det er ikke bare bare det, for disse folka lager skikkelig trommefest når de først setter i gang. Fløytespill fikk vi også servert, av en parasollbeskyttet fløytekvartett. Og så ble det slengt flammebatonger, i så stor grad at man etter hvert begynte å bekymre seg for hårmanken til flammekasteren.

Det ble ikke brann i flammekasteren hestehale. Etter at flammene var slukket og trommene hadde stilnet var det bare å traske over plassen, for klokka sju var det utdeling av stipend fra Frithjof E Byes minnefond inne i Halden bibliotek. Tom Ingar Eliassen var den beærede mottager av stipendet på tjuefem tusen, og han var godt fornøyd med det.

Tom Ingar Eliassen mottar en konvolutt uten penger fra Kristin Søhoel. Kæsj er ikke king lenger, pengene er forlengst på konto.

-Det å skrive kan være ensomt og traurig til tider, sa Tom Ingar, det er mye motstand i tekst. I novellen som jeg jobber med i i disse dager har jeg skrevet inn en mann, som står og gjemmer seg i en tujahekk. Jeg vet ikke hva han gjør der. Jeg vet ikke hvem han er. Så kan man kanskje spørre seg om jeg vet hva jeg driver med. Men jeg har lært meg etter hvert at det handler om å vente. Til slutt åpner teksten seg, og det skjer noe. Da vil denne mannen få et liv.

Spesielt fornøyd er Tom Ingar med at prisen går til en forfatter som skriver noveller og dramatikk.

-Vi trenger dramatikken, vi trenger novellene og vi trenger lyrikken. Dette er veldig hyggelig, og inspirerer til videre arbeid.

Etter penger og ære var tildelt den glade forfatter, ble det høytlesning.

Marcus Hannestad leser høyt fra en av Eliassens noveller.

Leselysten ble vekket av høytlesningsseansen, og en mental huskelapp på “Låne Eliassens novellesamling på biblioteket” sporenstreks notert. Så var det tid for Udda-spelets infomøte. Foreningen for Fremme av Frithjof E Byes forfatterskap tok over showet. Vi fikk en fin musikksnutt ved Ola Narten Svendsen på saksofon og Jan Erik Nordheim på tangenter, og så var det på tide å snakke litt om det kommende Udda-spelet.

Frithjof E Byes barnebarn Eva Narten Høberg snakket om det kommende Udda-spelet. Det er planlagt til 2021.

Fra biblioteket er ikke veien ned til gågata lang, der de to Eirikene holdt hoff på Erlandsen. Tonene nådde øret i dét jeg runder apoteket på hjørnet, og det var godt med folk i den ærverdige kaféen i anledning kulturnatten.

Eirikene underholdt med sang og klavér.

Kulturen befant seg i alle kompassretninger fredag kveld, og nå skulle jeg nordover i gågata for neste stopp. Hos Køhn skulle egentlig Røsnesfamilien ha tatt plass bak sine instrumenter i åtteslaget, men noen lumske høstforkjølelser satte en bråstopp for moroa. Inne hos Køhn var det god stemning allikevel, og til tross for været var det mange kunder som benytta seg av kveldsåpen butikk.

Noen meter nedenfor bokhandelen var det lys i Strikkeholdeplassens vinduer. Her satt det en gjeng glade damer med strikketøyet i fanget. De syntes det var greit å slippe å bevege seg utendørs i ruskeværet.

Inne på Bakgården restaurant var det stinn brakke og jazzete stemning, sånn som det bruker å være når Svein Bjørneby kvartett tar turen på kulturnatten. Da jeg var innom var det Bo Kaspers som sto på agendaen, nærmere bestemt Hon är så söt när hon sover. Veldig fint.

Videre i kulturlysløypa!

I gågata var det lys i alle vinduer på Vannvogna, for der hadde Halden keramikkforening og Halden kunstforening slått seg ned for kvelden. Kunsten prydet alle vegger, diverse keramikktablåer var oppstilt i lokalet. Midt i rommet tronet den blide keramiker Britt Hauge Johansen ved sin dreieskive.

Regnet hamret ned over gangbroa da jeg halset videre for å rekke Malin Møller på Mikrobryggeriet, og det var jammen ålreit å komme ned i den hyggelige og varme kjelleren etter den sure turen over elva. Malin Møller hadde tatt plass bak mikrofonen da jeg kom snikende ned trappene, i de nederste trappetrinnet satt et par damer med lukkede øyne. De var allerede i Møller-modus.

Lysløypa sløyfet seg nå tilbake opp på nordsiden, så her var det bare å henge i. Neste stopp på kulturnatten var nemlig Frivilligsentralen. Her fant jeg også Wenche Erichsen, Ingrid Solberg Sætre, og Thorkild Lindskog, som skulle holde orden på folk og musikere og  i tillegg dele ut både blomster og paraplyer til årets bidragsytere til kulturnatten.

På Frivilligsentralen var det vakker tonesetting av Halldis Moren Vesaas’ dikt ved Amund Enger. Drøyt tredve publikummere hadde samlet seg i Frivilligsentralens musikkrom for å lytte. Frivilligsentralens glade hjelpere måtte stadig hente flere stoler fra stolstablene bakerst i lokalet for nye lyttere.

Amund Enger sang Vesaas så det kilte i ørene.

Når man skal roe ned etter en kulturlysløype som har strukket seg hit og dit og opp og ned i noen timer er det vel fint å kunne synke ned på en kirkebenk og høre på litt nattlig jazz. Immanuels kirke i vakker belysning var et velkomment syn for en sliten kulturreporter med såre føtter.

Ut på kirkebakken strømmet jazzete pianotoner gjennom den åpne kirkedøren. Idét jeg snek meg stille inn gjennom den tunge døra stemte jammen Jenny Marie Nordheim i med vokal også. Jeg rakk dessverre ikke mer enn to jazzete låter med det lille ensemblet, akk, slik går det når man skal rekke all denne kulturen på kun et par timer. Men litt jazz er jo alltids bedre enn ingen jazz, eller hva?

Jan Erik Nordheim, Jenny Marie Nordheim og Arild Elnes spilte nattjazz i Immanuels kirke.

Takk for Kulturnatten Tjueatten! Neste stopp; Elvelangs!

I tillegg til alle postene jeg rakk innom var det også utstillinger på Galleri WendA, Ateliér Brygga, Konservativen, Galleri Umbra, Gullsmed O Førlie, Hilde Gluckstad Hansen, Zofie Klær og interiør og hos Ulla og Øyvind Sæbø.

 

Kommentarer

kommentarer