Helge Bergseth Bangsmoen, 1. nestleder i Ap.
Hver gang det lages en ny økonomirapport i Halden kommune er ordføreren tidlig ute med å fortelle om hvor fantastisk godt det går i kommunen, både i økonomien og i kvaliteten på tjenestene. Det er ikke tilfelle denne gangen.
Når den økonomiske situasjonen etter årets første fire måneder, såkalt 1. tertialrapport ligger ute til offentlig ettersyn er det ikke mer å skryte av lenger. I all den åpenheten som ordføreren og hans parti har lagt til rette for de siste årene, finns det ingen gode grunner til selv å holde kjeft akkurat nå.
Jeg skal ikke gå inn i de styringsproblemene som den politiske ledelsen i Halden kommune i dag opplever, akkurat det syns jeg de ansvarlige selv skal få anledningen til å forklare. Jeg skal derimot trekke fram noen aspekter ved den økonomirapporten som nå foreligger, og som ikke lenger kan dekkes over av en positivisme færre og færre i Halden kjenner seg igjen i.
Den nyeste økonomirapporten er ganske nedslående lesning. For de som fortsatt syns at det å komme ut av ROBEK i 2019 er viktigere enn at kommunen skal kunne levere tjenester på et nivå som både regjeringen og staten ved Norges lover forventer, så er denne økonomirapporten dessverre også for dem uten de store lyspunktene.
Kommunen styrer nå mot et betydelig underskudd. Hoveddelen av merforbruket har sin opprinnelse innenfor området oppvekst og utdanning. Dette er ingen overraskelse, det er flere av oss som har ytret vår bekymring for dette mye tidligere enn akkurat nå. Det er dessverre allerede for sent, når et uansvarlig hensyn til ROBEK, og en misforstått oppfatning av hva det betyr å være på dette registeret, for lenge har fått lov til å trumfe sunn fornuft og god forvaltningspolitikk.
Den eneste gode forklaringen på hva som har forårsaket skjevfordelingen i kommunens budsjetter nå om dagen må være at de fleste i kommunestyret fullt ut opptrer som ekstremt iskalde fondsformidlere. Som seg hør og bør skal en økonomirapport i Halden kommune alltid relateres til hva det betyr å drive egen bedrift i konkurranseutsatt sektor, og sånn sett er det nå blitt helt tydelig at disse politikerne ikke har forstått seg på tilbud og etterspørsel i markeder de selv vedtar rammene for.
For eksempel vil et generelt og uspesifisert innsparingskrav på 10 millioner kroner innenfor skole det ene året ikke være løst når man allerede neste år får et udekket behov i tjenesten i samme størrelsesorden. Da hjelper det lite å sette på merkelappen «omstillingsbehov» når man allerede er på smertegrensa og stadig er på kant med opplæringsloven. Nei, vi har uten tvil kommet mye verre ut; nedbetalingsplanen er allerede dekket gjennom budsjettet, men man øker likevel fondsavsetningene på en sånn måte at tjenestekvaliteten går ned og kommunen for hvert år pådrar seg et voksende udekket kostnadsbehov. Dette er ikke effektivisering, det er lureri!
Nå må det snart være ordføreren og hans parti sin tur tur til å bli innovative og slutte å gjenta seg selv i alle økonomiske spørsmål. Kan du og ditt parti være så snill å vise oss hvilke stener som ennå ikke er snudd? Kan du og ditt parti være så snill å ta i et tak og komme med konkrete, realistiske og ikke minst lovlige tiltak som samsvarer med deres ønske om økonomisk kontroll? I det siste har du og ditt parti til og med gått mot deres egne ord og advarsler, underslått realismen i eget budsjett og gått inn for å øke driftsnivået i kommunen.
Folkevalgte bør sette tydeligere krav til kvalitet i de kommunale tjenestene og ta ombudsrollen veldig seriøst. Hvis målet i kommunal sektor bare skal være størst mulig overskudd og billigst mulig tjenester har effektiviseringshensynet tatt overhånd og påført velferdsstaten en knekk ingen er tjent med. Politikken vil få langsiktige konsekvenser som er den rake motsetningen av hva den politiske ledelsen i Halden i dag oppfatter som økonomisk lønnsomme. Det å uttrykke bekymring for økt barnefattigdom, lav sysselsettingsgrad og lavt utdanningsnivå under slike forhold blir bare et spill for galleriet, så lenge budsjettarbeidet i Halden kommune kun handler om hvor langt man kan gå i å kutte kostnader før Fylkesmannen må tre inn og vurdere lovligheten på langt flere områder enn i økonomien.
Økonomi er bare ett av mange perspektiver kommunen bør ha på egen tjenesteyting. Befolkningen burde vært gitt en bedre balanse mellom de siste års høye økonomiske overskudd og den kvaliteten på tjenestene som kommunen yter. Det bør ikke lenger være mulig å gjengi sin ensidighet i disse spørsmålene og late som at bekymringer og vurderinger rundt lovlighetskravene i enkelte tjenester ikke forekommer stadig hyppigere i vår kommune.
Det er spesielt tre ting som blir avgjørende for at de ansatte i kommunen oppnår nødvendig tillit og føler at de kan yte gode tjenester på vegne av kommunen som en helhet; nemlig fag, folk og penger. Fag innebærer å ha rett kompetanse på rett sted og til rett tid, og fordrer at kommunen settes i stand til å drive med nødvendig rekruttering og bevaring av kompetanse. Folk handler om godt arbeidsmiljø, heltidskultur og å ha en tilstrekkelig grunnbemanning som minimerer behovet for og utgifter til innleid arbeidskraft, samtidigsom det minsker risikoen for ustabilitet for tjenestemottaker.
Til slutt er faktisk penger avgjørende for at ansatte skal kunne gi god kvalitet på tjenestene sett under ett. Lønnsrammene må være dimensjonert for at behovet i befolkningen blir dekket, og de ansatte må gis tillit og handlingsrom til å gjennomføre sine oppgaver i tråd med faglige vurderinger og til enhver tid gjeldende tjenestestandarder.
Kommunen opplever i dag manglende rekruttering til viktige stillinger, spesielt innen helsesektoren, har et av landets høyeste utgifter til innleide vikartjenester og stort sett alle enheter i kommunen står overfor innsparinger og rene kutt i de økonomiske rammene. Dette er ikke liv laga, og økonomirapporten viser i så måte en retning som på sikt vil bli svært vanskelig å forsvare.
Kommentarer