Opphørets time

Frank Skovrand er i studio om dagen, et nytt album er i kjømda. Og jaggu vant en av de nye tekstene hans vårens visetekstkonkurranse i bransjebladet Viser forrige uke.

Han har aldri sendt inn noe som helst til en konkurranse før, men denne gangen mente Frank Skovrand det kunne passe å sende et bidrag til en tekstkonkurranse.

-Temaet i konkurransen var tid, forteller Frank, og jeg hadde en sangtekst liggende som heter nettopp Tid. Men så kom jeg på at teksten til låta Opphørets time også ligger innenfor dette temaet. Så da sendte jeg inn begge to. Og så ble det Opphørets time som vant. Låta er ferdig innspilt, men ikke utgitt ennå. Den slippes forhåpentligvis nå i mars.

Nordisk bransjeblad

To ganger i året utlyses det tekstkonkurranse i musikkbladet Viser. Bransjebladet er et nordisk samarbeidsprosjekt, det utgis to ganger i året i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det er bransjefolk som fungerer som dommere i tekstkonkurransen. Dommeren denne gangen var poet, låtskriver og forfatter Tor Egil Vaule Andersen. Lovordene hagler om Franks tekst:  “Morsomt”. “Mesterlig”. “Strålende”.

Videre sier dommer Andersen:

“Håndtverket er godt og stilsikkert. Jeg slapper av mens jeg leser. Og gleder meg til neste setning.”

Så avslutter han like greit med:

“Opphørets time er rett og slett en strålende tekst!”

Moro å bli bedømt av bransjefolk

Hva tenker låtskriveren selv om å bli omtalt i slikt et rosende ordelag?

-Det er veldig stas! Og det er jo ekstra moro at det er fagfolk som dømmer i konkurransen. Det er folk som har peiling som går inn og analyserer tekstene her.

Frank hadde ingen anelse om at teksten hans hadde vunnet konkurransen da han fikk bladet i postkassa i helgen. Det ble en svært hyggelig overraskelse.

-Jeg synes jo Viser er et kjempebra bransjeblad, forteller Frank, jeg har abonnert på det i årevis. Jeg gleder meg alltid til å lese det når det kommer. Og så begynner jeg å bla i bladet, og den første siden jeg blar opp på handler om meg. Det ble jo ekstra morsomt når jeg fikk oppdage det på den måten!

Studioprosjektet som ville gå sin egen vei

Frank er for tiden i studio med Freddy Holm og et knippe andre musikere. Det spilles nemlig inn et nytt album.

Opprinnelig ville Frank samle alle 2017-låtene sine i et album som skulle handle om 2017. Men prosjektet ville sin egen vei.

-Plutselig mot slutten av året tok prosjektet en helt ny retning, forteller Frank. Vi fikk lyst til å lage et helt annet album, og da var det flere av låtene som ikke passet inn lenger. Dermed bestemte vi at disse låtene fikk forbli singler, og så begynte vi på et helt nytt album rett og slett.

Mørke tekster, umørk person

Hva slags album blir dette?

– Hmm, ja, jeg kan vel si så mye som at vi beveger oss inn i et nytt univers nå – med et helt nytt format. Låtene pakkes inn på en annen måte enn før, vi går i en litt annen retning. Jeg går litt bort fra gode, gamle Frank Skovrand nå.  Sånn det ser ut nå kommer albumet til å hete Opphørets time.

Det høres skjebnesvangert ut?

-Det er ganske trist. Tekstene mine har jo en tendens til å bli ganske mørke.

Men du er ikke en mørk person?

-Nei, men det er kanskje nettopp derfor tekstene mine blir så mørke – fordi jeg er så fornøyd ellers? Vi har jo alle flere lag. Det er jo mye elendighet der ute, og det må jo kanaliseres ut på et vis. Jeg kan jo ikke gå og være trist og lei meg hele tiden heller.

Opphørets time

Opphørets time kommer,
jeg rir min åsgårdsrei
panikken viser muskler
bunnen trekker andre vei
flasken var en floskel,
skulle aldri ramme meg

du ligger oppe og venter
jeg sitter her og stirrer ned
holder sjeldent hva jeg lover
men jeg styrer ikke det
Det er andre som har formet meg,
jeg ble bare med

Orkesteret spiller langsomt
en vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet
i Australia en gang

Ingen sedativer leger
tiden viser alle sår
Jeg er den uinviterte gjesten
men er like alene her som i går
Alkohol er tykkere enn blod
det drypper fra et banesår

Orkesteret spiller langsomt
en vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet
i Australia en gang

en vårnattsvind, som hvisker
i en vinduskarm
en drøm, en kjølig pute,
en dyne myk og kroppsvarm
du ligger der og venter
jeg sover på min egen arm

Orkesteret spiller langsomt
en vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet
i Australia en gang

Waltzing Mathilda
Waltzing Mathilda
You do the waltzing Mathilda
with me

Frank Skovrand

Kommentarer

kommentarer