Siden høsten 2017 har tjueåtte heldige sjetteklassinger ved Tistedal skole fått tatt del i det spennende kunstprosjektet NåDa. Neste helg skal de endelig få vise frem hva de har jobbet med i en stor kunstutstilling på Spinneriet.
De har jobbet lenge nå, sjetteklassingene på Tistedal skole, og det nærmer seg åpningsdagen for den store utstillingen. Snoren skal klippes lørdag 26. juni. I samarbeid med profesjonelle kunstnere har elevene skapt egne kunstprosjekter med utgangspunkt i lokale kulturminner fra naturen rundt Spinneriet.
NåDa er et nasjonalt prosjekt i regi av Norske kunstforeninger om samtidskunst og kulturarv, rettet mot ungdom mellom tolv og atten. Takket være en godt skrevet søknad fra leder i Halden kunstforening Mona Espelien, ble Halden kunstforening trukket ut som én av ti kunstforeninger i Norge som fikk delta i prosjektet.
Proffe kunstnere
Et av kravene for å få delta i NåDa var at kunstforeningene må ha med profesjonelle kunstnere på prosjektet. Mona var så heldig at hun fikk lydkunstner Siri Austeen til å stille opp som kunstnerisk leder.
Jeg får en prat med noen av de unge kunstnerne fra sjette trinn på Tistedal uka før utstillingen åpner. Rundt bordet sitter Ingrid, Jesper, Tina, Bernard og Noah Kulivert, samt lærer og pedagog på prosjektet Lejla Cirkic.
Sanse-selfie
Første ledd i prosjektet var sansebasert. Barna syntes det var rart, men spennende å bruke andre sanser enn synet til å lage kunst.
-Det jeg husker var at man skulle ta en ting, kjenne på den og lukke øynene, forteller Noah Kulivert. Så skulle man tegne den tingen med øynene lukket. Men det ble bare masse kruseduller! Og så skulle man ta på sitt eget ansikt, og tegne det uten å se!
-Det var veldig gøy, skyter Ingrid inn, men kjemperart og vanskelig i starten!
I sansefasen av prosjektet skulle altså elevene blant annet kjenne på sitt eget ansikt og siden tegne det med øynene lukket. En sanse-selfie! Det ble det mange rare ansikter av.
-Det var vanskelig å få alt på riktig sted i ansiktet, forteller Ingrid, øynene kom oppi panna og munnen kom på helt feil sted.
-Jeg fikk nesa helt utenfor ansiktet, forteller Tina.
-Mitt ansikt ble uten pupiller, sier Bernard, det ble helt forferdelig!
Etter at elevene hadde tegnet sitt eget ansikt i blinde laget de linotrykk av tegningene. Senere broderte de det samme motivet på gamle Spinneriet-stoffer. Nye ansikter på gamle stoffer. Nå og Da.
Lydkunst fra Spinneriet
NåDa-prosjektet har også tatt barna ut på lydvandring! Et annet ledd i prosjektet er altså lydkunst. Sjetteklassingene skulle gå ut i området rundt Spinneriet og bruke ørene sine, og deretter lage lydkunst ut fra inntrykkene. Konseptet lydkunst var nytt for sjetteklassingene. Kunstnerisk leder for NåDa Siri Austeen er lydkunstner, og har blant annet vist en lydinstallasjon på Høstutstillingen.
-Jeg hadde aldri tenkt på at lyd kunne være kunst før, sier Jesper, jeg hadde aldri tenkt på at en sang er kunst for eksempel. Det var kjempegøy å lage lydkunst. Vi fikk gå lov til å gå ut i fossen og ta opp lyder som vi skulle lage kunst av.
-Jeg hadde heller aldri tenkt på at sanger kunne være kunst, sier Ingrid, men nå synes jeg at også sanger er kunst. Det er jo noen som sitter og lager alle sangene, og de er faktisk kunstnere! Vi fikk lage høyttalere av papptallerken, det var veldig gøy.
I lydprosjektet ble elevene delt i tre grupper. Hver av gruppene har laget sin egen installasjon til utstillingen. Den ene gruppa har laget en signallyd, eller en slusealarm for de øverste slusene i Tistafossen. Vannet kommer nå, heter den. Den neste installasjonen er Jakten på Hydra, et slags lydbilledlig portrett av Tistafossen. Den tredje og siste gruppen laget en lydbok om i og rundt Spinneriet med en safari-twist. Vi røper ikke mer, dette må dere jo se – eller rettere sagt høre – selv på utstillingen på Spinneriet.
Kulturminner blir til ny kunst
Et annet ledd i prosjektet var å finne kulturminner i naturen rundt Spinneriet og lage ny kunst ut fra det. Ungene fant en gammel seng, og noen fant en do! De fant hestesko, verktøy og mye annet rart. Noen fant søppel.
-Vi har tatt avstøpninger av kulturminner som vi fant ute i naturen, forteller Tina, og så la vi dem tilbake der vi fant dem etterpå. Sånn at andre også kan få oppleve kulturminnene etterpå.
-To av guttene i gruppa mi fant en ølboks og støpte av den, forteller Jesper.
-Er det et kulturminne da? spør Lejla.
-Ja, hvis det er skikkelig gamle ølbokser så, sier Jesper, for eksempel hvis de er tretti år gamle.
-Kulturminner er ting som vi husker fortiden med, legger Bernard til.
Elevene ble fort veldig forsiktige ute i naturen rundt Spinneriet, forteller Lejla, allerede den første dagen ute i naturen ble de opptatt av at de skulle bevare kulturminnene slik de ligger rundt Spinneriet. Det ble også mye snakk om hva som er søppel og hva som er kulturminner, og at barna selv også legger igjen egne kulturminner rundt seg.
-Hvis våre kulturminner bare blir plast, er det veldig trist, sier Tina.
Slaggvegger blir kunst
Et annet type kulturminne barna fant var gamle slaggvegger fra Cathrineholm jernverksteds tid.
Men hva er egentlig en slaggvegg?
-Det er rester av metall fra fabrikken, forteller Jesper, som de har laget blokker av sånn at det ble mange vegger. For veien til fabrikken var veldig vinglete, så da var det lurt å ha sånne store støttevegger.
Elevene oppdaget mange slaggvegger i området rundt Spinneriet. Men hvordan lager man ny kunst ut fra en gammel slaggvegg? Jo, man gjør frottage på veggen og tar med seg mønsteret fra veggene hjem selvfølgelig! Slaggen har størknet i fine mønstre, og disse tok barna med seg og skapte kunst av etterpå.
Ekte kunstnere har det gøy på jobb
Ungene gleder seg veldig til å vise frem det de har laget nå. De synes det har vært veldig gøy å jobbe sammen med ekte kunstnere i prosjektet. I tillegg til kunstnerisk leder Siri Austeen har barna samarbeidet med billedkunstner Glenn Marius Skibsted, graffitikunstner Dennis Creizer Karlsson og fotograf Guri Dahl. Nå og Da har vært den røde tråden hele veien. Ny kunst ut fra kulturminner.
Hvordan tror dere at det er å være kunstner, nå som dere har jobbet tett sammen med tre kunstnere?
-Det virker så morsomt å være kunstner, sier Jesper, det er en veldig annerledes jobb enn sånne andre vanlige jobber. Jeg tror det er gøy og spennende å jobbe som kunstner. De reiser mye også.
-Jeg tror ikke det er noe for meg, sier Bernard.
-Jeg tror ikke jeg kommer til å bli kunstner, sier Noah Kulivert, jeg tror jeg blir YouTuber!
-Men da blir du jo egentlig kunstner, skyter Lejla inn.
Noah Kulivert må medgi at det også kan være kunst å lage YouTube-videoer.
Alternative læringsarenaer
Alle er enige om at de faktisk har lært mye, og det på en helt annerledes måte enn de vanligvis gjør på skolen.
-Jeg synes vi er veldig heldige som fikk være med på det her, sier Tina, det er ingen andre barn i Halden som får være med på det her!
-Det er kjedelig å sitte lenge og snakke i klasserommet noen ganger, sier Jesper, nå har vi vært masse ute i naturen og så har vi laget noe hver dag. Det har vært gøy.
-Vi har dessuten fått inn masse skolefag på dette prosjektet, forteller Lejla, naturfag, samfunnsfag, norsk, KRLE, KogH, musikk. Og gym, vi har vært ute og gått masse! Mat og Helse har vi også fått en bit av, og engelsk også. Noe av informasjonen barna har søkt frem har jo vært på engelsk.
Hva har vært det aller morsomste med dette prosjektet?
-Lydprosjektet, sier flere av ungene i kor.
Noen synes det er vanskelig å velge, for det har vært gøy alt sammen. Mange av dem gleder seg veldig til taggingen på brannstasjonveggen samme kveld, og tror kanskje det blir det aller mest spennende.
Men alle barna er enige om at de gleder seg til utstillingen, og den kan du snart få se:
NåDa-utstillingen åpner lørdag 26. mai klokken 12. På Spinneriet altså.
Les mer om Nåda i disse KanDusi-sakene:
Kulturminner blir samtidskunst
Les enda mer om prosjektet på Halden kunstforenings nettside.
Kommentarer