Safias hverdag

Safia Abdi Haase jobber for jentene. For kvinnene. Og hun jobber hele tiden.

-Hvordan har du det om dagen?

-Jeg har det bra søster, svarer Safia Abdi Haase, jeg har det bra.

Og hun ser godt ut. Hun er akkurat tilbake fra en treukers tur til Nepal, med Plan Norge. I mars ringte de fra Plan Norge til Safia og spurte om hun kunne tenke seg å sitte i styret. Det kunne Safia.

-Jeg hadde lyst til å være med på årets tur til Nepal. Nå har vi besøkt skolene som Plan Norge støtter i Nepal, vi har reist og sett hvordan folk bor oppe i de bratteste fjellene i Nepal. Helt oppe på de høyeste toppene bor det folk!

Plan Norge skal hjelpe jenter i Nepal med å komme seg på skolen.

-Menneskene i Nepal har masse medmenneskelighet, til tross for all den fattigdommen de lever i og elendigheten de utsettes for. Det er flott å se. Men jentene må på skole. Utdanning er så viktig!

Safia på et helgeseminar for minoritetskvinner. Foto: Michael Asonganyi.

Amathea er viktigst

Det er arbeidet i stiftelsen Amathea som er Safias daglige jobb. Amathea tilbyr gratis veiledning til kvinner og par som har blitt uplanlagt gravide. De jobber mot å forebygge uplanlagte svangerskap, men veileder og følger opp også gjennom svangerskap. En av deres visjoner er å styrke kvinner til å gjøre egne valg. Safias arbeid i Amathea er særlig rettet mot minoritetshelse, spesielt mot somaliske kvinner og kjønnslemlestelse.

De fleste haldensere kjenner Safias historie. Hun ble selv kjønnslemlestet to ganger, den første gangen som niåring. Så ble ble hun sydd på nytt som tiåring, fordi moren ikke syntes det var gjort ordentlig den første gangen.

-Jeg fikk jo beskjed om at jeg ikke var en skikkelig kvinne før jeg var rengjort, det er det de kaller det. Rengjort. Jeg gledet meg jo til å bli ren. Og så var det helt grusomt. Og jeg måtte gjøre det to ganger.

Hun lener seg tilbake i stolen. Det er tungt å snakke om det, hver gang hun forteller historien sin kjenner hun på de vonde følelsene. Sviket fra moren. Sviket mot et barn.

Da hun var atten, ble Safia giftet bort til en fetter mot sin vilje. Fetteren slo henne, og etter flere års lidelse rømte Safia fra ham.

Det gjorde meg sterkere

Hun har reist langt. Fra å leve i et voldelig ekteskap, via en vanskelig reise mot Norge –  til sykepleierutdannelsen i Harstad, og senere en master i International Welfare ved Høgskolen i Oslo. Safias liv, lidelsene og prøvelsene hun har vært utsatt for, har blitt hennes styrke.

-Jeg har blitt sterkere av alt jeg har vært gjennom, og nå har jeg styrke til å hjelpe andre.

Se Safia fortelle om sin bakgrunn her.

Safias hverdag

Hvordan er en vanlig dag for deg?

-Ingen dager er like! Jeg reiser over hele verden. Jeg er over alt. Jeg jobber hele tiden.

Safia holder foredrag, helgeseminarer, temakvelder, driver voksenopplæring og er veileder. Hun reiser ofte, og hun reiser langt. Hun holder foredrag i Polen, deltar på konferanse i Tyskland, og reiser til Kenya og Somalia.

-Jeg reiser rundt på mottak for å snakke med kvinnene, forteller hun, jeg prøver å få gitt dem nok informasjon. De trenger informasjon. Om norsk kultur, om norsk lov. Og om hva slags rettigheter de har.

I Amathea skal Safia videreføre regjeringens “Handlingsplan mot kjønnslemlestelse”, som hun selv var med å utforme.

-Jeg arrangerer helgeseminarer for kvinner, her kan de komme og få prate fritt. Det er viktig at minoritetskvinnene kommer seg ut av hjemmet innimellom, det er så mye sosial kontroll i hjemmet og i familien. Familen er moralpolitiet, og det er så viktig for dem å respektere familien. Problemet er å få informasjonen ut til alle, og så kommer det jo nye kvinner inn i landet hele tiden. Nye kvinner som ikke vet helt hva slags rettigheter de har, hva de kan få hjelp til. Det er vanskelig å nå ut til alle.

Safia på helgeseminar. Foto: Michael Asonganyi.

Når Safia er der ute og veileder og skaper relasjoner, rekrutterer hun også.

-Vi som er ute i felten, vi sørger for at det blir flere av sånne som meg. Vi trenger store ressursgrupper, vi må være flere der ute, og vi må være synlige! Og så burde vi hatt kvinneklinikker, mange kvinneklinikker. Det burde være gratis å få hjelp og veiledning. Dette må vi få på plass. Jobben min er ikke bare rettet mot folk fra minoritetsbakgrunn. Jobben min er å endre norsk mentalitet også!

Viktig å være stolt av kulturen sin

I tillegg til å jobbe i Amathea er Safia støttespiller i Multicultura og Flere Farger. Safia er veldig opptatt av kulturens betydning. Gjennom den multikulturelle forestillingen Flere Farger har hun fått være med og vise frem somalisk kultur i Norge. Flere Farger er nå i ferd med å sette sammen sin tredje forestilling, den skal vises på Brygga kultursal utpå våren en gang.

-Det er viktig å være stolt av kulturen sin, jeg er jo stolt av å være somalier. Jeg elsker å vise frem somalisk kultur, musikk og dans gjennom Flere Farger. Det er så flott med alle disse vakre barna som får lov til å vise frem sin egen kultur til folk i Halden. Den kulturen er jo en stor del av dem. Flere Farger viser hvor mye fint som kommer fra de ulike kulturene, og ikke minst får vi se hvor flott det blir når vi blander alt sammen!

Safia spiller trommer på Flere Farger i kultursalen. Barn fra Os skole danser i bakgrunnen. Foto: Ellen Midtfjeld.

 

Safia spiller trommer på et Multicultura-arrangement i Fredrikstad. Multicultura er en multikulturell festival med mat og underholdningsinnslag fra hele verden. Foto: Michael Asonganyi.

Safia understreker at Flere Farger handler om kulturutveksling som skal gå begge veier. Det er ikke bare vi som skal se verdien av andre kulturer, det handler også om at minoritetsbarn skal føle at de eier norsk kultur.

Medvandrer

Safia bor i Halden når hun ikke er ute og reiser. Men alle stedene hun har bodd har vært med på å prege hvem hun er i dag.

-Jeg bruker å si at; jeg er fra somalia, har bodd i øst-afrika og er en ekte harstadværing som bor i Halden.

Hun føler at Harstad er hennes hjem.

-Jeg reiser til Harstad innimellom, og de tar meg bestandig i mot som en av sine egne. Harstad har gitt meg alt. Jeg gikk på skole der, jeg gikk på voksenopplæring og jeg var på Frivilligsentralen der.

Safia liker ikke å bli kalt innvandrer.

Hun lener seg frem i stolen.

-Jeg skjønner ikke hvorfor folk kaller meg innvandrer, jeg har bodd her i Norge så lenge! Jeg er faktisk ferdig vandret. Kall meg heller medvandrer. Det ordet lærte jeg av en venn på frivilligsentralen for mange år siden, Britt Lindstrøm heter hun. Jeg har bragt det ordet med meg ut i verden, for det er så fint. Jeg bruker det ofte i foredrag. Vi vandrer jo på denne kloden sammen, vi vandrer med hverandre.

Oversikt over priser og utmerkelser til Safia gjennom årene:

2014: St. Olavs orden Ridder av 1. klasse. For hennes arbeid til beste for kvinners og barns livsvilkår

2007: Forsoningsprisen for 2007, Blanche Major.For arbeidet mot Omskjæring av jenter.

2007: Topp 10 ”Årlige kåring av fremragende internasjonale rollemodeller i det norske arbeids– og samfunnsliv”.

2005: Africa Forum – Nordic. ”For your contribution to the African Society in Norway”

2005: Æresmedlem av Norske Kvinners Sanitetsforening.

2005: Unni og Jon Dørsjøs minnefond ved Norske Kvinners Sanitetsforening ”For kontaktskapende arbeid mellom somaliere og nordmenn, og for at hun er en viktig rollemodell for innvandrerkvinner i Norge”.

2002: Troms Fylkeskommunes likestillingspris 2001 ”for sitt enestående engasjement og iherdige arbeid for å fremme kulturforståelse og toleranse.

2001: Harstad Sparebanks kulturpris 2000 ”for sin dyktige innsats i Harstads nye multikulturelle miljø og som krumtapp i arbeidet med den årlige Multicultura”

1999: Harstad: Æresambassadør.

Safia har egne publikasjoner som ”Grunnleggende informasjon om omskjæring av jenter – en brukerveiledning” (utgitt av Harstad Kommune, 2001), og ”Mellom to kulturer” (utgitt av Gyldendal Akademiske, 2006). I tillegg har hun bidratt til boken ”Kvinne kjenn din kropp” (PAX forlag) .

Safia har hatt mange verv i mange organisasjoner som PAWA (Panafrican Woman Association), FOKUS og Multikultura. Hun har vært prosjektleder (MiA⁄UDI) for prosjektet ”Somalisk ungdom – en ressurs” og prosjektkoordinator for Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun arbeider også med prosjekter i Mogadishu (Somalia) og har som privatperson bidratt aktivt i flere bistandsprosjekter.

 

Kommentarer

kommentarer