Silje forteller om Kongshallene

KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie. Som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende guiden Silje Estella Haugerud, som brenner for festningen og dens historie. 

Det er fredag ettermiddag og bikkjekaldt når jeg parkerer på festningens parkeringsplass. Inne i kommandantboligen venter Silje, og heldigvis skal vi ikke til et av festningens kaldeste hjørner denne iskalde fredagen – vi skal inn i Kongshallene! Vi trasker av gårde over Place d’armes og opp trappene til Kongshallene. Silje stopper på toppen av trappa.

-Her på Nedre batteri brukte de å oppbevare lik før de skulle begraves, forteller Silje og peker på plassen foran seg, her lå det hauger med lik i perioder.

Minnestøtte på Nedre batteri. Her har det vært oppbevaringsplass for døde soldater og slaver før de ble sendt videre til sitt evige hvilested.

Nå brukes ofte plassen til å innta et glass champagne eller lignende før bryllupsmiddager og andre store tilstelninger. Men det er satt opp en liten minnestøtte ytterst på muren, til minne om alle de døde som har hatt et kort tilholdssted her før de ble flyttet til sin tiltenkte gravplass. Utsikten fra plassen er formidabel!

Det er grisekaldt ute på Nedre batteri, så vi går de resterende trappetrinnene opp til Kongshallene.

En av mange inngangsdører til Kongshallene.

Vi går inn i den første hallen. Det er lys på inne, og lyder fra kjøkkenet. Der romsterer sjefen for Kongshallene Lars Bjørgesæter rundt. Han har akkurat hatt en stor bankett i Kongshallene i forbindelse med Karl XII-konferansen som gikk av stabelen forrige uke. Lars stikker hodet ut av kjøkkenet for å si hei.

-Nå står vi i Underkongens hvelving, forteller Silje, denne hallen sto ferdig i 1730. Men Kongshallene ble brukt som noe helt annet enn selskapslokaler for 300 år siden. Dette var nemlig soldatforlegning i krigstider. Kongshallene består av tre hvelvinger, og disse er bombesikre rom. De ble bygd for å beskytte Indre festning. Hvis Braadland skulle bli tatt av svenskene, ville de norske soldatene være trygge her inne. I Underkongens hvelving var det plass til 68 mann. Denne hallen ble også brukt som fengsel.

I dag rommer Underkongens hvelving Kongshallenes kjøkken, garderobe og toalett.

Silje i trappa mellom Underkongens hvelving og Overkongens Østre hvelving.

Vi går videre inn i neste hall. I dag er det et digert langbord som fyller hallen. Over bordet henger den enorme lysekrona som tennes når det er store selskaper.

-Dette er Overkongens Østre hvelving, forteller Silje, den sto ferdig i 1688. Også dette var et oppholdsrom for soldater. Denne hallen var delt i to med et gulv, sånn at guttene kunne oppholde seg i to etasjer. Vi kan se merkene etter furubjelkene som bar gulvet på veggene her. Denne hallen var den første av de tre hallene som ble bygd, og her var det sengeplasser til 45 kæll.

Overkongens Østre hvelving.
Merker etter innfelte gulvbjelker til gulvet som i sin tid delte rommet i to.

Vi går videre, ned trappa til den innerste og største hallen.

-Dette er Overkongens vestre hvelving, forteller Silje, denne sto ferdig fire år etter hall nummer to, altså i 1692. Dette var også soldatforlegning, her er det seks meter under taket.  Også dette rommet var delt i to av et gulv slik at soldatene kunne sove i flere etasjer. I denne hallen kunne det bo nitti soldater! Den hallen her er jo enorm. Bare i denne hvelvingen her er det lagt 319 750 murstein, og alt for hånd!

Alle tre hallene ble brukt til å lagre mat i fredstider.

-Her ser du krokene som ble brukt til å henge opp korn- og melsekker, forteller Silje og peker på noen små kroker i det buede taket.

Fukt er et stort problem i Kongshallene, når det regner mye renner det langs veggene.

-Før hadde de skurtak over hallene for å sikre dem mot regn, forteller Silje. Under skurtaket sto kanonene klare til bruk.

Silje vil gå ned under gulvet. Jeg er skeptisk. Hun åpner en lem i gulvet, og vi går ned en bratt trapp. Det er ikke spesielt hyggelig der nede.

Skal vi gå ned der synes du Silje? Seriøst?
Silje står under gulvet i Overkongens vestre hvelving.
Silje er ikke redd for de gigantiske edderkoppene som henger langs fjellet under gulvet i Kongshallene. Men det er jeg.

Vi går heldigvis fort opp igjen og lukker lemmen til jordkjelleren.

Silje går opp en bratt trapp til en massiv tredør innerst i lokalet og lukker opp. Vips så står vi rett under Klokketårnet, og ser ned mot byen. Utsikten tar pusten fra meg hver eneste gang jeg er her oppe.

Vi går inn igjen.

-Det sies at det kunne vært opptil 450 soldater i Kongshallene, forteller Silje mens hun går ned trappa til Overkongens Vestre hvelving igjen. Det var kaldt, folk ble sjuke og forholdene var stusselige. Du kan bare tenke deg stanken. Det var ikke akkurat så renslig her inne. Det døde jo flere soldater av på grunn av forholdene de levde under her på festningen enn dem som falt i krigene på utsiden av murene.

Inne får vi en kopp kaffe hver av Lars Bjørgesæther, og slår oss ned ved langbordet i Overkongens østre hvelving for en prat. Lars driver som kjent Kongshallene sammen med Harald Rønneberg senior. Et av deres varemerker er 1700-tallsaftener med “fingermat” på brødtallerkener og øl i tinnkrus. “Soldataften” er også et velkjent begrep for mange haldensere. Men Kongshallene brukes også til bryllup, konfirmasjoner og andre større, private fester. I 1991 sto Kongshallene ferdig etter et massivt oppussingsprosjekt.

Fredriksten festnings venner restaurerte hallene mellom 1989 og 1990.

 

Siden det ble pusset opp på begynnelsen av nittitallet har Lars og Harald drevet stedet.

-Vi har cirka 120 selskaper her i året, forteller Lars, så det har blitt en del opp gjennom årene. Etter at vi solgte kroa ble det flere selskaper her, så de siste tjue åra har det tatt seg opp med arrangementer her.

Lars er kokk, men holder i alt rundt arrangementene i Kongshallene. Det er mye jobb, spesielt nå som partner Harald har pensjonert seg. Det er store selskaper som holdes her, og det skal dekkes bord og lages mat til mange. Lars har en kokk ansatt på heltid, men ellers hyrer han inn lokale servitører og hjelp når det er selskap. En av dem han ringer når det er store fester er Silje.

Lars og Silje kjenner hverandre godt.

Silje har løpt mang en sen kveld med serveringsuniform og fat i hendene og vartet opp gjester på soldataftener, 1700-tallsaftener og bryllup.

Hvor mange selskap har du servert i her Silje?

-Aner ikke, sier Silje, mange mange mange. Dette er mitt sekstende år!

Kongshallene var altså i bruk både i krigstider og fredstider. Men Kongshallene har spilt en krigshistorisk rolle i mer moderne tid også.

-Kongshallene hadde en viktig funksjon i 1905, forteller Silje, da Fredriksten festning var den mest moderne festningen i hele Europa. Skurtaket ble sist fjernet i 1905, da ble kanonene gjort klare til krig der for siste gang. Over den midtre hallen var det en kommandoplass med en panserkuppel over for kommandanten. Det ble installert ildledningssentral, som styrte all skyts. Den hadde også en direkte kobling til Norges første luftballong, som hang langt opp i lufta, der campingen ligger i dag. Ikke rart at svenskene ble redde og til slutt viste respekt!

Festningen altså dere, her er det spennende historie for hver centimeter du går. På nyåret fortsetter festnings-touren med Silje, og hvor skal vi da mon tro? Det vet bare Silje!

Les de andre Silje forteller om-sakene her:

Kommentarer

kommentarer