Du har vel hørt uttrykket «som kua i grønn eng». Uttrykket er ikke helt tilfeldig, det beskriver stemningen når kuene beiter friskt grønt gress og kjenner sommersolen varme over ryggen. Norske kuer har «lovfestet rett» til 8 uker utendørs hvert år. Dette er en av reglene vi har for dyrevelferd i Norge. Nå er det ikke akkurat slik at kuene tar ferie. Juret fylles med melk hver dag, og kuene går til bonden sin og blir melket to ganger om dagen. Men resten av dagen får de gå ute om de vil. Mange har beitet like ved fjøset, slik at kuene kan få gå ut og inn som de vil. Andre tar de med til fjells og lar de «sjekke inn» på setra for sommersesongen. På denne måten utnyttes ressursene som ligger i naturen til produksjon av melk.
Vi er også vant til at sauer går på beite. Hvert år er ca 2 millioner (!) sauer og lam på beite. Disse utnytter også de enorme ressursene vi har i utmarka i Norge. En frodig natur som «bare ligger der» nyttegjøres til fordel for sultne nordmenn gjennom beiting. Sauer, geiter, kuer og hester beiter tilsammen ca 300 millioner fôrenheter i utmarka hvert år. Fôrenheter er et tall på hvor mye energi som spises, og 1 fôrenhet tilsvarer 1 kg av kornsorten bygg. Altså kunne man sammenligne det man nytter i utmark i Norge med 300 millioner kilo korn! Omregnet til jorder med gress på tilsvarer denne beitebruken ca 2 millioner dekar. Når man vet at et dekar er 1000 kvadratmeter sier det seg selv at det fôret som kan utnyttes i utmark har en stor verdi. Faktisk har man regnet seg fram til at verdien på dette fôret er ca 1 milliard kroner. Og potensialet er enda større. Det er mulig å utnytte enda mer av utmarka.
Sauene på Nybøle gård går ikke på fjellbeite, men vi har gjerdet inn arealer vi ikke kan bruke til kornet vårt, og lar sauene beite der. På den måten får vi utnyttet også dette arealet til å produsere mat.
Beitebruk er ikke nødvendigvis den billigste måten å produsere mat på. Gjerding, tilsyn, transport og sanking er arbeidskrevende og koster penger. Det ville være billigere og mer rasjonelt å ha dyrene inne på båsen og servere dem fôr fra jordene rundt. Men det er ikke slik vi vil ha det i Norge. Det er et stort poeng å utnytte mest mulig av landet vårt for å kunne produsere mest mulig mat. Dyra våre er også skapt for å finne maten sin selv gjennom beiting. Derfor får bonden betalt fra staten for å ha dyra ute på beite. Vi får utbetalt et såkalt beitetilskudd på dyra våre, når vi har oppfylt reglene for beiting.
Når du står i handledisken med en pakke får-i-kål kjøtt er nok ikke utmarksressurser, fôrenheter eller beitetilskudd noe du har langt framme i pannebrasken, forståelig nok. Men en følge av beiting du har et forhold til hver dag, er hvordan landet vårt ser ut. I tillegg til å omdanne gress, løv og kratt til menneskemat, gjør også beitedyra en fantastisk jobb med å holde landskapet rundt oss åpent og pent. Naturen i Norge er frodig, og den gror fort igjen om beitedyra forsvinner.
Oscar Pushmann ved institutt for skog og landskap har dokumentert hvordan landskapet endrer seg. Disse to bildene er fra et jorde i Marker. I 1998 gikk kuene på beite, når han fotograferte på nytt i 2008 var kuene borte og jordet på vei til å gro igjen.
Institutt for skog og landskap på Ås, nå Norsk institutt for bioøkonomi, har gjennom flere år hatt fokus på, og dokumentert, endringer i landskapet. Oscar Pushmann har reist rundt i Norge og fotografert. Han har besøkt mange plasser med kamera rundt halsen, for så å komme igjen på et senere tidspunkt for å dokumentere endringene. Han har også refotografert mange gamle motiver. Fotografene Anders Beer Wilse og Axel Lindahl fotograferte mye i Norge for drøyt 100 år siden. Pushmann har reist til de samme stedene for å ta bilde av nøyaktig det samme motivet. Noen steder var enkle. Kirken ligger fortsatt der, en stor sten, eller en åskam. Mens andre var nærmest umulig å finne igjen. Landskap som var grodd igjen, jorder som var blitt til boligfelt eller terreng som var fullstendig endret.
Serien om landskap i endring finnes på en egen nettside, www.tilbakeblikk.no. Dette er en veldig interessant serie bilder som viser hvor fort landskapet endrer seg når landbruksdriften endrer seg. Pushmann er opptatt av å ta vare på landskapet, og mener derfor at bonden bør bli «rødlista». Han ser viktigheten av et aktivt landbruk for å opprettholde det landet og den naturen vi er så glade i. Bildeserien hans viser også hvordan landskapet har endret seg ved store samferdselsutbygginger, dagligliv med folk og fé nå og for 100 år siden, og også noen lyspunkter som viser hvordan gjengrodde arealer igjen har blitt åpnet opp og landskapet forskjønnet. Nettsiden er absolutt verd et besøk.
***
En gang i måneden vil Jon Stumberg skrive et innlegg på www.kandusi.no
Han driver Nybøle gård på Ør sammen med kona Nadja, og vil fortelle om livet som bonde og ytre mange spennende meninger.
Vil du se mer av hva de driver med, kan du like Nybøle gård på facebook.
Kommentarer