Det summer forventningsfullt på Bryggerhuset denne torsdagskvelden. Det kan være for at jeg har høye forventinger til denne kvelden selv, men jeg tror de frammøtte kjenner til kveldens hovedpersoner: østfoldgutta som har bemerket seg som store sangtalent de siste årene.
For sesongens nest siste operakveld handler om unge talenter. Og talent har de i bøtter og spann, det er det ingen tvil om! Eirik Grøtvedt og Emil Havold Næshagen synger med overbevisning og masse humor, og sammen med pianist Eirik Haug Stømner sjarmerer de seg inn i alles hjerter.
Baryton Emil, som gjestet Halden i Papagenos skikkelse i Tryllefløyten sommeren 2017, starter kveldens operareise som kvakksalveren Doktor Dulcamara fra operaen «Elskhovsdrikken». Han legger ut om hvor fantastisk denne eliksiren han har er. Eirik synger «Una furtiva lagrima» som Nemorio, den unge bonden som er håpløst forelsket i Adina, jenta han håper å få bare elskhovsdrikkens effekt starter.
Videre går ferden innom Mozarts «Don Giovanni», «Lohengrin» av Wagner og Piccinis «LaBoheme». En lied av Grieg blander seg inn blant operaperlene, for som Eirik sier: Klassisk er jo så mye, mye mer enn bare opera. Litt notetrøbbel har de dog innimellom. Pianist-Eirik har en liten jobb med å finne fram i alle notebøker og notefiler de to andre østfoldingene har stablet opp ved pianoet. «Nå må du spille» «Her hadde det vært fint med litt piano» «Jeg tror det er i førsten av 4. akt» «Vi har ikke styr på noen ting, vi»
Det hele leveres som godlynt erting tre kompiser mellom. Etter litt blafring i notehefter kommer alltid riktige toner fra tangentene, det høres lekende lett ut. Til og med teksthjelp til solist klarer Eirik Haug Stømner å trylle fram. Andre avdeling starter Eirik Grøtvedt med et brøl og «Balladen om Kleinzach», vi hører videre om planlegging av arveoppgjør og selvfølgelig kjærlighet før kveldens store gåsehudfaktorer starter.
Emil Havold Næshagen framfører Wagners Wolframs Arie, Eirik Grøtvedt synger Tårnarien fra Tosca, og sammen avslutter de med Perlefiskerduetten fra operaen «Perlefiskerne» av Bizet. Beskrive dette? Nei, det må oppleves. Høres, føles og nytes. Det er variasjon i repertoaret til disse gutta. Både Emil og Erik kan kunsten med å leve seg inn i rollen de synger. Framførelsene er trygge og vakre. De har en fantastisk kjemi seg imellom og med publikum, noe som gjør at latter, smil og gåsehud går hånd i hånd.
Blandingen av stemmeprakt spekket med selvtillit, humor og sjarme, kan ikke slå feil! Det er denne kvelden et bevis på.
Tekst: Hanne Bærkas-Buer.
Alle foto: Claudia Vanessa Arce Barneveld.
Kommentarer