Velkommen til Afghanistan!

Hvis du lukker øya og konsentrerer deg, kan du klare å huske den følelsen man får når man går av flyet i et helt nytt land? Den varme lufta som omkranser deg idet du går nedover flytrappen?
De ukjente, nye lydene?
Spennende, eksotiske lukter?
Et helt nytt landskap som utfolder seg foran øynene dine?

Litt sånn føles det når man trer inn på Halden Bibliotek lørdag formiddag.

Velkommen til Afghanistan! Foto: Catharina Heide Amundsen.

Rundt meg springer barn fra alle verdenshjørner, i fargesterke klesplagg. Noen har en drage hengende over skulderen og andre har vakre henna-tatoveringer. Jeg hører lyse barnestemmer som skravler i vei, på både norsk, engelsk, pashto og dari. De snakker ikke samme språk alle sammen, men de forstår hverandre allikevel!

Trillende latter og entusiastiske gestikuleringer. For disse barna spiller det ingen rolle at de ikke har samme morsmål. De bryr seg heller ikke om hvilken farge de har på huden, eller hva slags klesplagg de går i. Her er det alt fra jeans og t-skjorter, til tradisjonelle drakter. Luer og vakre hodesmykker. Joggesko og tøfler brodert med sølvtråd.

Sponan dans under konsert. Foto: Catharina Heide Amundsen.

Den frivillige organisasjonen «Vår Verden» har denne lørdagen invitert til temadag om Afghanistan, den første av forhåpentligvis mange slike temadager. Målet med det hele er å være en kulturell brobygger i lokalsamfunnet vårt. Å kunne gi en liten innføring og prøvesmaking i de forskjellige kulturene og miljøene som finnes rundt omkring i byen vår. Og det å kunne bringe folk sammen, og nærmere hverandre.
Som Safia Abdi Haase sier: Byen vår er ikke full av innvandrere, men medvandrere!

Bibliotekets eventyr-rom har gjennomgått en forvandling. Her henger det fargerike tepper på alle vegger, flettede bånd foran vinduene og de lekreste håndvevde tepper på gulvet. Fargene og mønstrene forteller sin egen historie, og her ligger det mye tradisjon og kunsthåndverk bak!
Vi setter oss ned, på tepper, puffer og små stoler, som tente lys alle sammen.

Zohra Faizi ønsker oss velkommen. Hun er så glad for at så mange har funnet veien hit i dag, og hun er takknemlig og ydmyk over at så mange av oss har lyst til å lære mer om hjemlandet hennes.

Zohra Faizi ønsker velkommen til Vår Verden på lørdag. Foto: Catharina Heide Amundsen.

Vi får høre om hvordan det er å leve i Afghanistan, gjennom et intervju med Palwasha Kakar. Hun gir oss rene geografiske fakta, snakker om mat og teppe produksjon. Om fritidsaktiviteter og språk. Men hun forteller også om krig og konflikt, om hvorfor så mange har vært nødt til å flykte, og om hvor mye hun savner landet sitt. Det er veldig sårt, men så utrolig fint å høre på. Palwasha ler og spøker, blunker til barna og formidler med stor innlevelse og varme. Samtidig hører man sårheten og sorgen i stemmen hennes, og det er ikke bare mine øyne som blir blanke i løpet av det korte intervjuet.

Palwasha Kakar snakket om hjemlandets skikker og tradisjoner. Og om hvordan hun savnet landet sitt.  Foto: Catharina Heide Amundsen.

Videre får vi vakker sang fra et barnekor i Fredrikstad, det blir fortalt eventyr på både norsk og dari, vi leker Kims lek med spennende gjenstander fra Afghanistan og får servert vakker musikk og sang av Nabi Dilnawaz. Og her bryter det plutselig ut spontan dansing, folk klapper og griper tak i noen trommer som står i et hjørne. Og så er det full folkefest!

Drageverksted på Halden bibliotek. Foto: Catharina Heide Amundsen.

I kafeen får vi servert grønn te, kaffe og saft. Det er småkaker med spennende krydder, nøtter, snacks og smaksprøver i fleng.
Aller mest spennende er risgrøt-desserten. Den er knall gul av all safranen, med grønne pistasjnøtter og lyse skiver av mandel. Det smaker ikke som noe jeg har smakt tidligere og smelter i munnen som fløyel. Tenk at noe så «enkelt» kan være så vidunderlig godt. Umiddelbart lengter jeg etter mer internasjonal mat i den store, lille byen vår. Tenk så mye spennende som finnes der ute, som vi aldri har smakt. Og tenk så mye vi kan lære av hverandre!

Det er tydelig at Halden er en flerkulturell by. Det bor folk fra alle verdens hjørner, kriker og kroker i byen vår, alle med sine tradisjoner og historie. Noen bor her fordi de vil. Men andre bor her fordi de ikke hadde noe valg. De måtte forlate hjemmene sine. Landet sitt. Men de har tatt med seg tradisjonene sine. Identiteten sin. Og gjestfriheten!

Så fantastisk det er å kunne få et lite innblikk i alt dette. Å kunne dele ting som er viktige for oss og identiteten vår. Det er så herlig å se barna leke med hverandre, på tross av at de ikke snakker samme språk. Ingen har fortalt dem at de ikke kan forstå hverandre, og derfor er det heller ikke noe problem. De har ikke lært seg fremmedfrykt eller skepsis, de ser ikke forskjellene. De ser bare andre barn, som de kan leke med og ha det morsomt med, og det er akkurat det de gjør. De maler drager, leker med biler, danser, synger og ler.

Nabi Dilnawaz spiller. Foto: Catharina Heide Amundsen.

En liten jente byr på eksotiske småkaker, mens en liten gutt deler gledelig melkesjokoladen sin med de andre barna.

Dette er den første temadagen. Målet er at det skal bli mange fler.
Allerede er to arrangementer planlagt.
02.juni blir det temadag hvor vi kan bli med til Somalia og 01.september blir det en dags-festival i forbindelse med Barnas Verdensdager.
Og med dagens oppmøte, engasjement og alle de varme menneskene tilstede er jeg ikke i tvil om at dette er både noe vi trenger og kommer til å få stor glede av i byen vår.

Barnekor fra Fredrikstad synger. Foto: Catharina Heide Amundsen.

I det jeg forlater Halden Bibliotek og kommer ut i den kjølige, norske vårluften, kan jeg ikke la være å tenke:
Hva om alle hadde vært like åpne, inkluderende, varme og medmenneskelige som de jeg har møtt i dag? Hva om alle hadde omfavnet det ukjente, turt å ta del, turt å slippe inn og akseptert hverandres forskjeller og likheter. Hva om alle hadde gjort som barna, å sett hverandre som likeverdige, uavhengig av hudfarge, språk, religion og historie. Om vi bare hadde delt og tatt imot hverandres kunnskap og erfaringer, fremfor å adoptere denne «oss og dem» tankegangen. Tenk så fantastisk det da hadde vært å leve i dagens samfunn…

Catharina går ut i Haldens kjølige vårluft med Hennamaling på hendene. Foto: Catharina Heide Amundsen.

Tekst og foto: Catharina Heide Amundsen.

Kommentarer

kommentarer